Vulkaner, jordskjelv og Hilton Hotel!

Det er spennende å bo på en vulkanisk øy. De to store øyene New Zealand består av, er vulkaniske, og veldig aktive. Jordskjelv skjer hele tiden, øyene flytter seg, vokser og sprekker. Den mest aktive vulkanen er White Island, som ligger 4 timer med båt fra hvor jeg bor. (bildet). I løpet av ett år, flytter New Zealand seg 30 millimeter nærmere Australia. Det er ganske langt, i og med at øya er fjellfast.
For en måneds tid siden var det et stort jordskjelv på sørøya, som målte 7,8 på richters skala, som er ganske kraftig. Stus bror bor på sørøya, og opplevde hele jordskjelvet.
Som man ser på bildet, har jeg dratt en rød strek igjennom sør-øya. Det er grensa mellom den Australske plate og Stillehavets plate (Pacific plate). Jordskjelvet i slutten av juli flyttet den australsk-plate-siden av NZ 300 millimeter mot Australia. Stus bror, som bor rett ved "grensen", opplevde jordskjelvet ganske unormalt. Istede for risting opp og ned, flyttet huset, bilen og møblene seg sidelengs. Altså, det skalv sidelengs, slik at kjøkkenbordet gled fram og tilbake. Store bevegelser, ikke "normal" risting. På natten når han hadde lagt seg, hørte han, og naboene, et sinnsykt høyt smell. Den nærmeste naboen skadet øret sitt, det var visst et sykt smell. Enda nå, en måned etter, har ikke forskerne funnet ut hva smellet var, men mest sannsynelig var det et "krakk" i fjellet som sprakk og gled nærmere Australia. Det forventes at, innen 50-100 år, vil sprekken vise seg, og kan være opptil 26-32 meter bred, og mange, mange hundre meter dyp. Dette vil skje på den sørlige delen av "streken". Det vil være et jordskjelv som forårsaker dette, og smellet vil være så høyt, at det vil gi store tsunamier og bevegelser på denne siden av verden.

Det var dagens oppdagelse, jeg med nesa nedgravd i avisa ved frokosten. Søndagens avis har alltid en spennede dokumenthistorie å fortelle, og jeg gleder meg allerede til neste helg. Søndagen har bestått i regn. Stu tilbø meg å ta dagen fri i og med at det var regn. Endelig var jeg såppas kjapp i engelsken min at jeg fortalte at regn ikke gjør meg noen ting. Jeg har regnklær, og jeg har rene og tørre klær vis jeg blir våt. Barna var inne, og mamma ville kallt de "lei seg", med den oppførselen de hadde. I lunsjen, spurte jeg om hvorfor de ikke var ute å lekte. Eneste jeg fikk til svar "HANNE, IT`S RAINING!!" Det var forsåvidt bare litt duskeregn. Alle sammen satte seg ned rundt meg, og spurte hva i all verden vi gjorde ute når det regnet. Regn, snø, snøstorm og vind gjorde oss, som jeg husker, ingenting når vi skulle være ute. Isteden var de inne, med TV-forbud, oppbrukt data-tid og nyvaskede rom. Stakkar Sue som måtte sitte inne sammen me de. Den ene mer hyper enn den andre som var sur fordi hun ikke fikk legge puslespillet sitt på sin egen måte. Glad jeg var ute å jobbet!

Fasanjaktsesongen hadde siste dagen i dag, og vi ville prøve lykken på å få fatt i de fasanene som bor på gårdsveien. Etter en tur rundt gården, opp og ned veien en tur med rifla på skuldra, fant vi ut at de smarte fasanene hadde gjemt seg, og satt å lo av oss.
Når vi gikk ned for å sjekke geita som har "termin" i dag, dukket det selvfølgelig opp en fasanidiot, men Stu var litt for sein med å ladde geværet før Jessie hadde jagd den opp. Synd, ingen fasan til middag i morgen.
Geita har ikke fått bebisene sine enda, hun venter vel til jaktsesongen er over.

Vi pakket 23 bokser med blomster i dag, som skal videre til USA og til hotellene. To av typene blomster vi pakket skulle faktisk til Hilton hotell, kunne dama i telefonen opplyse, bland annet Leucodendrom Jester, som man kan se på bildet. En av de peneste, etter min mening. Ganske gøy!