Agrodome, Skyline og Buried Village

Søndagskveld fortalte jeg vertsfamilien min at jeg skulle dra ned til Anne Line i Putaruru på den kvelden. For det første ble de sjokkert over at jeg ville kjøre i mørket, og så var klokka allerede halv 7 på kvelden. Det var jo snart sengetid. Etter 5 sekunder med overtalelse, fant de ut at jeg var godt vant med både å kjøre i mørket, og å være oppe etter kl 8 på kvelden.
Turen over fjellet gikk bra, selv med tjukk, tjukk tåke på toppen. I og med at det er fartsgrense 100, forventer og kjører alle i 100, uannsett vær, vind, føre og tåke. Tipper de så på meg som en gammel kjærring som kjørte i 50 for å idet heletatt se hvor veien gikk. Jeg er ganske flink.

Ettersom det har regnet i mange, mange dager, var ikke forhåpningene så store til utfluktene jeg og Anne Line skulle ta de kommende dagene. Etter jeg ankom det kule og "store" slottet til Anne Line, planla vi å dra til Rotorua, som vi gjorde. Vi våknet mandags morgen til strålende sol, selvfølgelig, det er jo alltid sol når vi har fri!Turen startet fra Anne Lines castle om morgenen og med kursen mot Rotorua. Med jeg som kartleser og Anne Line som sjåfør fant vi veldig lett fram til første destinasjon, Agrodome. Agrodome er en slags gård som arrangerer show for turister, blandt annet et "sheep show" som vi var med på. Hele 19 saureaser var vist fram, og de kom opp på "podiet" (bildet) en etter en, med presentasjon. Den øverste sauen i midten er Merino-sauen. Stor og diger med kjempefin ull. Alle har vel sett merket på visse klær, at det er av ren Merinoull. Som man ser på bildet over, demonstrerte de gjetning på scenen, en utrolig flink "sharp eye-dog", som de bruker på presisjonsgjeting på NZ. Hunden gjetet faktisk 3 søte ender, både fikk de til å løpe, separerte dem og samlet de sammen. Veldig imponerende.
Må også tilføye at 90% av publikum var fra Kina og Taiwan, som hadde øretelefoner på. Så mannen på scenen, som forsåvidt hadde kjempegod humor og kom med gullkorn hele tiden, fikk latteren 10 sekunder "for seint", i og med at øretelefonene hadde oversetter som var litt treig. Gøy...
De hadde også fremvisning for ordentlige gjeterhunder, som faktisk løp over sauene. Fra høyre, hoppet oppå den første sauen, og løp på ryggen til alle sammen. Veldig, veldig imponerende, iallefall når, bare på et spessielt plyster, stoppet de og la seg ned på den sauen de var oppå akkurat da. (bildet) Der lå de og faktisk slappet av til de fikk beskjed om å gå ned igjen.
Synes litt syns på de sauene som hadde sine edlere deler hengende bare få centimeter over bakken.

Merino-gutten. En kraftig og mektig kar.

Turen etterpå gikk til Skyline, en gondolbane med utsikt over hele Rotorua. På toppen der hadde vi mulighet til å kjøre ned diverse løyper med "luge", en slags gocart uten motor. Kjempegøy, helt til vi ble forbikjørt av en kar på 80 år. Etter det valgte vi selvfølgelig de sakte løypene, hvor vi kunne passere kjedlige japanere i superfart. Kjempegøy!!


Etter litt fart og spenning bestemte vi oss for å få litt historisk input. Buried Village var målet. Litt hisorie her også:
Te Wairoa Village, som det den gang het, ble natten 10 juni 1886, overrasket med et jordskjelv, som kom at vulkanen Tarawera hadde et utbrudd. New Zealands største naturkatastrofe minner litt om Pompeii, men selvfølgelig, ikke så ille. Likevell døde hele den lille landsbyen ganske momentant av lavastrømmen, aske og røyk som oversvømte det lille fellesskapet. Hele dalen ble oversvømt og i overkant av 150 mennesker døde.
Som man ser på bildet, så er ganske mye av lavaen gravd ut, men man ser hvor høyt det var når alt rant inn. Når vi var i den lille landsbyen, som jeg personlig synes de kunne tatt litt mer vare på, i form av ugressfjerning og diverse, var alt stille. Det var bare så vidt vi hørte noen småfugler i nærheten. Historien lå i veggene, og med alle de informasjonsplakatene rundt om, med brev skrevet bare dager før og dager etter ulykken, fikk vi virkelig føle på en stor katastrofe.

Et par ganske store innsjøer lå i dalen, og med tanke på hvor langt unna vulkanen faktisk ligger ifra landsbyen som ble begravd, kan man bare se for seg tempraturen i de innsjøene. Vi måtte faktisk kjøre et par kilometer for å se vulkanen, langt der borte over en innsjø. På bildet ser man vulkanen, det flate partiet i fjellet langt der borte flere kilometer borte fra landsbyen som ble fullstendig begravd for bare 120 år siden.

Buried Village ligger bare 20km fra Rotorua, som, ikke overraskende, har flere varme kilder, som kommer av veldig stor vulkanisk aktivitet. Hele byen lukter svovel, og det er mange små "gjørmehull" i byen som er naturlig 40 grader. De har et stort naturlig spa der også, som vi selvfølgelig skal besøke, bare når vi er mer utslitte og virkelig har behov for en hel dag i varm gjørme, massasje og snacks.

Etter flere uker uten normal junkfood, higet vi etter pizza. Noen kilometer rundt og rundt i Rotorua, fant vi endelig det vi letet etter, PizzaHut! O' salige pizza!