"Hey, how are you to day, my dear?"

Etter en givende dag i går, ble det en desto mer input-dag i dag. Spådommene mine stemte fra i går, kjedlige dager på Dusky Farm når det regner. Vi plukket en pakke Erica i går, tok ca en time. I og med at det regner og er bløtt, lå blomstene til tørk på vifta i hele natt, og er enda ikke tørr. Stu ba meg ta dagen fri, dra inn til byen og besøke de store kjøpesenterne. Altså, jeg måtte kjøre igjennom den store byen alene, i tillegg til å lete opp det stooore kjøpesenteret på piren alene. Det gikk veldig bra, jeg har jo retningsansen i orden, men null peiling på hvor kjøpesenteret faktisk var. I Tauranga er det, som sakt, veldig mye veiarbeid, rett og slett for å holde folk i arbeid. Fartsgrensene varierer på 100 til 30 på 100meter, så jeg har god tid tilå drikke colaen min. Måtte innom en informasjonsgreier for å skaffe et bykart, og da gikk det overraskende bra.(bildet)
Grunnen til at jeg ville dra til dette kjøpesenteret i dag, er at det er verdensmesterskap i squash, og det spilles inne på kjøpesenteret i en glassboks (bildet). Finalene startet ikke før senere på dagen, men jeg fikk iallefall se juniorfinalene. Fikk ikke helt med meg hvem som vant, selfølgelig. Kjøpesenteret var digert, med masse kule butikker. Har endelig bekreftet at feite folk går på McDonalds, mens de tynne går i salatbarene.

Om jeg skulle talt hvor mange ganger jeg ble kallt "kjære" eller ble spurt "Hey, how are you to day, dear?", hadde jeg ikke hatt tid til noe annet. De er utrolig høfflige i dette landet, og velkommer kunder inn til butikkene, spør faktisk pent om man trenger hjelp, og kommer til deg utenfor prøverommet og tar seg god til til å spørre hvordan det går. Ikke plagsommt i det heletatt faktisk, i motsetning til i Norge, hvor de gjør det på autopilot.

En gammel dame kom bort til meg, og syntes hun hadde hørt i en butikk at jeg kom fra Norge, og fortalte meg at hun besøkte Norge for 4 år siden, gamle dama. Hurtigruta hele veien, og hun syntes selvfølgelig Trondheim var den fineste byen. En så trivelig dame er det veldig lenge siden jeg har møtt, og hun smilte hele tiden. Jeg ble ønsket et veldig godt opphold på NZ, og hun beklaget på det sterkeste at hun hadde forstyrret meg i shoppingen min. Hun reddet regnværsdagen, selv om den allerede var reddet av sjokkis og cola.

Jeg er fremderles sjokkert over soverutinene i dette huset. Lørdagskveld, etter et glass vin, går de og legger seg senest kl 9, og står opp veeeldig sent på søndagsmorgen. Kanskje klokka rekker å slå 8. Det er selvfølgelig ingenting som heter kveldsmat i dette landet, men dessert derimot, det er hverdagskost. Blåbærkake (eplekake med blåbær istede) med vaniljeis. Det har blitt min favoritt her nede, hvis man sjer bort fra muffins med blåbær og sjokoladebiter, og snus.

Må bare slenge med et bilde av en av dagens kuleste fangster. Verdens kuleste t-sjorte, som beskriver min personalitet perfekt, ikke sant? Og ja, jeg skal selvfølgelig bruke den.

I kveld drar jeg ned til Anne Line i Putaruru, og forhåpentligvis blir Grace med også. Hun er opptatt med å melke 600 kyr, så det er ikke så lett å få tak i henne.

Jeg gleder meg iallefall, skal ta med laptopen min, men er ikke sikkert jeg er online før tirsdag. Da kommer det selvfølgelig en detaljert beskrivelse på hva vi har gjort, og sist men iallefall ikke minst, kule bilder.

Fred ut!