Våren er her!

Nok en arbeidsdag over, solen har gått ned og det er straks klart for fritert lammebryst med gresskar, potet og søtpotet. Fritert så klart. De friterer alt i dette landet. Nesten så de friterer grønnsakene også. Salt er en fin ting, det er bra det ikke er uhøflig å salte maten i dette landet.

De to siste dagene har gått i plukking og pakking. Til sammen på disse dagene har jeg plukket 23 bokser med blomster. Veldig avslappende jobb, og dagen går fort. Jeg begynner å bli sterkere i "klypa", og det merkes godt. Å klippe over de store, feite blomstene kan være hardt for en utrent hånd. Purningen går også bra, jeg er over halvveis. Ryggen er blitt dobbelt så sterk i tillegg, så jeg er klar for nye høyder.

Våren er kommet til NZ. Påskeliljene står å koser seg mot sola, bladene begynner å klatre ut av vintersoveposen sin, og nettene er ikke lenger preget av våt småfrost. Våren betyr også nytt yrende liv av diverse småsnacks, som edderkopper, biller og andre krypdyr kommer ut av vinterdvalen sin. På bildet, legg merke til de lilla blomstene på treet. Treet kommer til å bli lilla, i og med at det er de eneste bladene de får. (klikk på bildet for å få det større)

Nok en gang, litt om været. I går regnet det ca 1000 ganger. Det var sol 1000 ganger også. Jeg rakk ikke å ta på meg regnjakken før sola skinte, og jeg var gjennomvåt.

Ny anskaffelse: Mobiltelefon, type billig og et veldig langt telefonnummer. +64 02102460555. Jeg har fremderles den norske telefonen min, med det norske telefonnummeret for de som fremderles vil sende meldinger til meg. Det er helt gratis å motta SMS for meg, både på det norske- og det New Zealandske telefonnummeret. Alltid gøy å få litt oppdateringer hjemmefra.
I NZ er det normalt med kontantkort enda, og uannsett hvilket telefonselskap, eller type abonnemang, er det veldig dyrt å ringe, 82cent pr. minutt, dog 20cent for SMS. Merkelig nok, men kanskje forståelig, NZ er ikke kommet så langt i "telefon-stormen" som Norge og USA. Som jeg har nevnt før så er det omtrent halvparten av befolkningen her(15-60år) i besittelse av en mobiltelefon.

Jeg gjorde et forholdsvis latterfremdrivende og oppgitt-blikk-funn i dag. På kjøleskapsdøra til min kjære vertsfamilie, som jeg har så vidt nevnt før, ikke er så veldig ryddig.
"Cleaning the house when kids are growing, is like shovellig the snow when it's still snowing". Godt motto, passer perfekt inn i Stines møkkette leilighet.

Når vi snakker om ryddig, så fikk jeg beskjed om å rydde opp i pakkhuset vårt, noe som vi forsåvidt gjør hver dag. Vasker over blomsterbordet, og koster gulvet. I og med at Stu var ute med varebilen, kostet jeg over hele gulvet, løftet på ledninger, flyttet på bøtter osv, for å få bort det værste. Når han kom hjem, sa han ikke mindre enn at "This look skandinavian, you are the tidyest people in the world. It makes me feel so guilty". De innrømmer det iallefall.