Bye bye New Zealand

Etter farvell, vasking og pakking, dro vil til Auckland for siste natt i NZ.
Beklager et rotete innlegg, men sitter i Singapore, klokka er natta nz tid, og jeg har vært våken og spillt bubblespill manisk i 9 timer og er ganske TRØTT!

Har altså kommet til Singapore, 4 timer til flyet går til Køben. Idiotisk nok hadde ikke endringene på flyet fra Køben til Oslo gått inn før i dag, så jeg rekker ikke flyet fra oslo til trivelige trøndelag. Resulterer mest sannsynelig i tog opp til oppdal så klart!

AnneLines billetter var på en eller annen merkelig måte kansellert fra auckland og helt hjem til oslo! Vi mekka det med litt skriking fra levanger-siden, så vi fikk iallefall fly for henne til københavn. Når vi kom hit til singapore fikk vi heldigvis mekka køben-oslo og, så nå er alt klart for oss å dra på påskefjellet!
Blir litt stress på Gardermoen, ettersom flyet til anneline går 15 minutter etter vi lander. Vi har ikke sjangs til å ta ut koffertene, så anneline løper og tar flyet, og jeg tar to kofferter opp til oppdal! Stress, men hva gjør man ikke!
Norskegjengen på avskjedsmiddagen vår etter sør-øyaturen! Fra venstre - Bertil, Anne Line, Ole Erik, Eli Anne, Olav, Ingunn, Gard og meg! I vømmøl og dala, så klart! HEI SKÅL

Da skal jeg og Will ta oss en velfortjent øl, før vi skal klemme istykker Grace og nettopp Will som stikker rett til London om to timer!

Endelig litt bilder!

Baldwin Street, verdens bratteste gate! Karla Ness fra Canada (norsk opprinnelse så klart) og jeg gidda faktisk ikke å gå opp hele, så vi nøyde oss med bunnen!
Våre super-guider på sør-øyaturen, Brenda og Mandy (Brandy og Wiskey). De fikk selfølgelig t-sjorte som alle hadde signert på! Og bussen vår så klart!
Gjengen (ikke næzerne) i illusjonsrommet i Puzzleworld!
Nydelige plassen vi overnatta ved Mt. Cook!
Flott morgendis i Milford Sound. Fjellet i bakgrunnen er 1700 meter høyt.
Anne Line og Eli Anne hopper fra båten vi bodde på i Milford Sound. Vannet var iskaldt, nesten frysepungtet (14 grader), og jeg sto med 4 gensre/jakker å tok bilder. Galskap!
Utrolige nydelige lake etellerannet. Mt. cook midt i bildet, i bakgrunnen, med snø på! Vannet var klart og blått. (og kaldt!)
Hele Nevis-gjengen samla. Dingsen vi hoppa fra i bakgrunnen. Selvfølgelig måtte mange av oss kle seg ut. Harry (england) i tanga, Will og Will(england og wales) som supermann og mr. incredible. Rasmus og Dennis (danmark) som uidentifiserbare tegneseriefigurer. Grace(england) som huladame og meg med Dick-t-sjorta mi. Jeg og Bertil var eneste tøffe vikinger som utfordret sjebnen i nz's høyeste bungy!
Jeg hopper fra Nevis Highwire Bungy i Queenstown. 240 meter ned, bungy på 134 meter! Utrolig fin utsikt! Fin t-sjorte? Dick Of The Day!
Ole Erik i bungy, Queenstown
Pirattaxi på sør-polen! (Antarktisk Center i ChristChurch). Ole Erik, Olav og Eli!

Utsikten bak Christchurch. Veldig brunt og grått store deler av sør-øya, så utsiktene ble ikke så fine som de kunne vært.

Siste ku melka!

Da har jeg melka mi siste ku, iallefall på Nya Zeeland! High Five og "kneppe kort" når vi var ferdige, sånn er det å jobbe med svensker! Kommer til å savne Åsa kjempemye, og ikke minst Anders, som alltid kommer å spyler vann på oss mens vi melker! Godt å være ferdig og, så har jeg en mindre ting å tenke på. Trodde aldri jeg skulle bli stressa, men nå føler jeg at jeg har altfor mye å gjøre på alt for kort tid. Kofferten min er FULL, og det er fremderles klær i vaskemaskina! Har faktisk 15 bøker her nede som jeg VIL ha med hjem, pluss de 10 filmene mine! Blir nok pakke hjem til Hegdalsparadisveien fra selveste Hanne Høgset i NZ.

Fredagskveld nå, i morgen drar jeg opp til Ole Erik, og søndagsmorgen kommer Gordon og plukker meg opp så vi får en siste dag og ei natt i Auckland. Planen var å shoppe det siste, men tror rett og slett ikke jeg har PLASS overhodet i kofferten! Helt sant! 3 håndbagasjer og over 30 kg i kofferten. Ganske glad da jeg fant Vakumposer på Warehouse i dag, så jeg fikk komprimert halvparten!

Skal prøve å skrive et innlegg MED bilder når jeg får kobla meg opp påinternetten oppe hos gutta!

Reiseanbefalinger!

Steder du MÅ besøke om du reiser rundt i New Zealand.
(må skrive dette før jeg drar hjem og får tilbakelengsel til dette fantastiske landet)

North Island
-Tauranga, Mount Maunganui.
Den perfekte ferieplass. Bysentrumen helt ute på halvøya, omgitt av helt utrolige flotte strender, turmuligheter med fantastisk utsikt, shopping, barer, resturanter og trivelige folk.

-Rotorua
Kåret til New Zealands reneste by 7 av 8 år. Dette er vulkan-sentrumen av NZ, det stinker svovel og geysirer og varmekilder sender stim opp fra grunnen hvor du går.

-Tongariro crossing
Eneste av stedene jeg skriver om som jeg ikke har vært selv. Ringenes Herre-eventyr, nydelig natur. En fin fjelltur på rundt 6-7 timer.

-Mount Ruapehu
Aktiv vulkan. Utrolig flott å se den der den står. Typisk vulkanform, stiger rett opp fra bakken, 2700 meter høy.

-Gisborne, Tolaga Bay og East Pacific Highway
Østsiden av nordøya. Flott kyst å kjøre langsmed, selv om veiene er ganske irriterende. Besøk East Cape, som er verdens østligste pungt. Gisborne er den byen i verden som ser en ny dag først, og er plassen av NZ som ble oppdaget først av Captain Cook.

-Paihia og 90mile beach
Northland på Nordøya er fantastisk. Paihia er som en liten gresk ferieby. Paihia ligger i Bay of Islands, og er omgitt av hele 125 øyer. Dette gjør denne bukta utrolig flott.
90mile beach er stranda på nesten 16 mil, her kan man kjøre sin egen bil, leie offroader, sandbording og endeløst på endeløst med sandstrand.

-Wellington
For Ringenes Herre-interesserte. Ta en guidet tur rundt i Isengard og andre rare plasser som er filmet.


South Island

-Ferry Crossing
Ikke ta fly ned, ta ferga som går fra Wellington til Picton. Utrlolig fin utsikt. Hvaler, delfiner og utrolig seneario.

-Dunedin
Besøk Speight's Brewery (Ølbryggeri), der får du omvisning i ølbrygging, og GRATIS ØL-SMAKING. Drikk så mye øl du vil! Tap selv! Ta turen til Speight's resturant etterpå.
Baldwin Street, verdens bratteste gate ligger i Dunedin. Du får diplom når du har nådd toppen, enten løpende, gående, kjørende, syklende, på skateboard og andre rare ting. Gata er så bratt at de har laget trapp opp hele gangfeltet.

-Christchurch
Antarktisk senter, opplev en "ekte" sør-polvinter, se Roald Amundsen, pingviner og annet kult.
Christchurch er en av verdens største "hagebyer". Omtrent 35% av byen er plantet hage og parker. Den største parken på omtrent 800 hektar.

-Mt. Cook
Dette er besøksprioritet nr 1! Jeg har aldri vært på et så utrolig nydelig sted i hele mitt liv. Helt sant!

-Milford Sound
En vakrere fjord finner du bare i norge. 2000metersfjell stikkende rett opp fra fjorden. Krystalklart hav med delfiner svømmende rundt båten. Fosser på langt over 150 meter, store huler, lekende seler og masse annet. Ta evt fjellturen fra Milford Sound over til Queenstown.

-Queenstown
Action- og adrenalinsby! Nydelig alpinby, med masse bungy-muligheter, speed-båt, fallskjerm, rideturer, verdens største sving-huske, og alpinanlegg. Hele byen er laget i skifer ser det ut som!

-Canterbury plains
Flat platå på omtrent 200000kvm med dyr, korn og andre farm-greier som vi interesserer oss for. Blandt annet NZ's største ku-herd på 10 000 kyr som melkes hver dag for Cadbury Sjokoladefabrikk.

Jeg skulle blitt reiseguide...
Jeg skriver dette fordi jeg skal huske å si til folk som skal til NZ, hvor de MÅ dra. Så altså, skal du til NZ, ikke dra hjem før du har sett midt 90% av det jeg anbefaler. Det er så mye mer jeg skulle skrevet, så mange småplasser som er nydelige!

Action på jobb

Ikke bare-bare å være tilbake på jobb! Ble henta på bussen i går av Gordon, han kjørte rett opp i shedet med oss, forklarte oss det, det, det og det. Nytt system her, må vaskes anderledes, sånn og sånn mat skal gies ut slik og slik, ei syk ku, vannlekasjer der OG der, hjerneskada kalv, 6 ødlagte gjerder, 1 nedblåst tre (motorsaga ligger i garasjen) og "vi har altfor lite gress til kua, hadet bra, ser dere jenter på torsdag!"
Så var han borte på sin siste ferie for sesongen. Dagen i dag startet en halvtime før planlagt. Åsa var så snill at hun ville hente kua i morrest, men ringte meg rundt kvart over 4. Jeg måtte møte dyrlegen med en gang, og kjøre han ut til enda en syk ku i paddocken. Bloted, altså oppblåst, dette tilfelle var det et eller annet organ i kroppen som gjorde at musklene ikke tar opp kalsium. Det gjør at kua ikke får svelgt, pustet ordentlig, rapa og ikke får ut andre slags avfall som avføring og luft i magen. Kua var omtrent en meter mer i omkrents rundt magen enn vanlig der hun lå stakkar. Dyrlegen pakka i henne noen sprøyter med over 1 liter væske. Plutselig var kua tynn og sprek igjen :D

Selvfølgelig var det ikke slutt der. Skulle sette stakkar 545 i en nabopaddock for å hvile over ei melking, men det viste seg at den paddocken var åpen i 3 ender. Det fant jeg ikke ut før etter melking, så kua var over alle hauger. 2 timer tok det å finne kua som faktisk hadde lagt seg i traktorskuffla i sola for å kose seg litt. Den var vel fin og varm fra sola allerede, forstår kua godt jeg!

Har stressa litt rundt i dag, må orientere meg litt i hva som skjer rundt om kring. Vi fant en kalv som har fått en slags hjerneskade! Ettersom det en såppas frisk som den er, vil Gordon vente til markedet er godt til å sende kalven på slakt. Greit egentlig, den vet jo ikke bedre stakkar. Må nevne at jeg og Åsa lå langflat på bakken å lo på oss indre blødninger av gangen dens. Stygt gjort, men sånn er livet!

Ellers har jeg lagt ut bilen min for salg. Allerede nå, 24 timer etter den kom på nett, har jeg 3 stk som har sagt "jeg kommer å kjøper bilen din, garantert". Har arrangert slik at alle kommer omtrent samtidig i morra, uten at de vet det selvfølgelig. Så slipper jeg å være den som krangler om pris. Teste det som testes kan!

Bare en uke til jeg sitter på flyet hjem nå. Er litt stressa faktisk. For det første er jeg skrapa blakk, så det blir ikke gaver til dere hjemme likavell. Så må jeg pakke kofferten min. Har garantert handla minst 30 kg nedi her, så jeg må legge igjen 36 kg her nede for å få med meg kofferten min hjem. Lykke til.

Bilder kommer ikke før kanskje på lørdag.

Milford Sound - Queenstown - Fox Glacier - Greymouth - Nelson - Wellington - Reporoa

Fatter ikke hvordan det skal gå med dette innlegget, med det må vel skrives. (uten bilder nå også)

Milford Sound
Vi våkna i Te Anua i god tro om at bussturen skulle bli fin, kort og sov-bar, men jaggu kan selv 30 enige ungdommer ta grundig feil. God og vel 20 mil skulle kjøres, og etter en liten titt på kartet, så var Milford Sound en "blindvei", altså, den veien vi skulle kjøre i mange timer på, gikk ut til en liten plass helt ute ved en liten fjord i berømte Fiordland. Vi prøvde å sove, men ikke sjangs. Senil bussjåfør, forferdelige veier, 1000000 svinger, smal vei, masse turister og ET HELT UTROLIG FLOTT LANDSKAP, så ble det ikke mye søvn. Vi steig omtrent 1000 meter og ned igjen på turen, med fjell på over 2000 meter som reiste seg rett over oss. Så ikke engang toppen av fjellene ut fra bussvinduet.

Denne natten skulle tilbringes på båt. Backpackerbåt. Vi fikk en lugar helt for oss selv (alle 32 av oss),med 4 senger bak ei gardin. Sverger på at senga var 50cm bred, og avstanden mellom køyene våre var 30cm. Men selvfølgelig, etter 6 flasker vin fordelt på en liten gjeng på 4, hvem får ikke sove da?
Før fyllekvelden startet, var vi masse ut på dekk. Helt utrolig, sinnsyk fin fjord, skyhøye fjeller, mange på over 2300meter rett ned i vannet ved båten. Seler, delfiner og glade og idiotiske ungdommer som hopper ut i det 15grader kalde vannet. For å ikke å glemme tempraturen i lufta, vi var ganske langt sør, så rundt 15-18 grader, pluss søravind fra fjorden (sørpolen).
Jeg må få lagt ut mange bilder fra denne båtturen, kanskje den noen plasser slår norges fineste fjorder.

Dagen etter kjørte vi inn igjen, og rett i bussen, klar for en laaang tur tilbake til Te Anua, og videre opp til adrenalinsbyen Queenstown.

Queenstown
Elsket Queenstown allerede ved første blikk. En utrolig fin by, alle bygninger med skifer og naturstein, og brostein i gatene. En skikkelig alpinby. Når vi kom til hostellet vårt, måtte vi tøffe nordmennene stikke ut å rekke båten vår. Speedboat igjennom canyon i queenstown, i ei elv med vann på 5 grader. Brr! Helt greit å gøy, men det tok ikke bort nervene for oss som skulle i ilden senere i oppholdet.
Søndag, dag nr 2 i Queenstown gikk i shopping, vandring, og venting på at Gard og Kristian skulle komme til bungy'en rett ovenfor byen for å ta sitt tredje og siste hopp i Strikkhopp-triologien sin.
Mandag, og alle var nervøse. Dette var den store strikkhopp-dagen. De aller fleste skulle i ilden tidlig om morgenen, på Kawarua Bridge, som er verdens første bungy. Stakkar kjæresten min, som ble dehydrert av at han grudde seg så mye. Ble ikke bedre når vi kom til brua og så at 43 meter faktisk var ganske høyt. En rekke av oss betalte og gikk opp på brua, og alle hoppa! OleErik hoppa først, flinke gutten, nøla ikke engang på toppen der. Gutten med høydeskrekk værre enn mamma.
De andre norskene som hoppet var Eli Anne og Ingunn. Bare Olav og AnneLine som ikke hoppet av vikingene.
Vi dro tilbake etter de fleste var blaute av å bli duppa i 5graders-elva, for oss til å gjøre oss klare for Nevis Highwire Bungy. Så kreative vi er, så mala vi Will og Will opp med kroppsmaling, som Superman og Mr. Incredible. Grace i hula-skjørt og kokosnøtt-BH, og jeg i "Dick Of The Day"-t-sjorte. 10 av oss skulle opp i bussen som skulle frakte oss en time ut i ødemarken, og til de bratte dalene strikkhoppe skulle finne sted. Selv mener jeg at har man kommet seg ut til selve kassen vi skulle hoppe fra, kan man like gjerne hoppe. se link: http://www.bungy.co.nz/images/Nevis%20Highwire%20Bungy/Nevis-Bungy.jpg

Jeg gleda meg som en liten unge, og ble litt sur når jeg var lettest, og måtte hoppe sist, ergo, jeg måtte stå inne på "land", mens de tyngste hoppa seg ferdig. Når jeg kom ut, var det de letteste (de mest redde) som hoppa, så det var kanskje verd å være tynn for en gangs skyld.
Det viktigste vi måtte huske på, var å hoppe med hodet først, ikke beina først. (Grace hørte ikke den beskjeden).

Følelsen av å slippe seg ned i utsikten av 220 meter ned til elva under seg, i en bungy som førte meg ned 134meter av den var helt utrolig! Har film og bilder og alt sammen, som bevis på at jeg er tøffest i verden! Dette skal jeg leve lenge lenge på! Og mamma, jeg lover, dette var siste stuntet!

På turen tilbake var vi klare for øl! Øl øl øl! En liten dusj, så bar det rett ut på byen. Turen varte ikke så lenge, men likavell.
Morgenen etterpå startet tidlig, 0800!

Fox Glacier
Fox Glacier er en av NZ's største isbreer. Vi kom til Holiday parken ganske seint, så det ble en middag, kortspill, øl og senga ganske fort. Morgenen etter dro brevandrerne ut på isen, med 7 av oss left behind. Som vi nordmennene sa, var isbredvandring som å gå på toalettet for oss. Fox Glacier er et av stedene i verden som har mest regn, over 200 regndager i året. Flaks at bred-turen foregikk i strålende sol!

Greymouth
Greymouth var egentlig bare en stopplass på tur opp til Nelson, ikke mye skjedde her. Bare regnvær. Holidaypark med Spa-bad for slitne ungdommer med champis og greier.

Nelson
Vi ankom siste stoppested på Sør-øyaturen vår sovende. Alle par fikk utdelt et dobbeltrom for seg selv, så vi slapp å høre på spying, snorking, galskap og rot fra alle de andre. Etter 2 uker med 4-10mannsrom er man ganske sliten når man ikke engang får fred på dagene.
Vi hadde 2 netter i Nelson, så midt-i-dagen, dro jeg, Eli og Christina (tyskland) ut på ridetur med en lokal stall. Kjempeflott natur, litt action og flott vær. Fikk til og med hilse på King Theodon's hvite hest, for de som har sett Ringenes Herre.

Avsluttningsmiddagen var absolutt høydepungtet i Nelson. Lonestar-resturant med nydelig kyllingrett og masse øl. Vi nordmennene (8stk) er ganske høylytte har vi hørt, og når bursdagssangen til Feitze (cananda) skulle fremføres på alle språk, hørte de kun HHHUUUUUUUUUURRRRA FOR DEG SOM FYLLER fra oss kule norske. Slagere som "å så havna vi på fyllefest igjen, HEI SKÅL", og "HIV INN", gikk om og om og om igjen hele kvelden.
Kvelden fortsatte på en nattklubb. Jeg hater faktisk sånn dunk-dunk musikk, men det var omtrent bare oss der. Til og med Mandy og Brenda, som var guidene våre, var med oss. Karla (cananda) fikk overtalt DJ'en til å spille Swingmusikk, så vi fikk dansa litt vi vikinger også!

Nå er jeg hjemme i flotte huset mitt igjen, vært to lange dager med avskjeder, kino, buss, ferge, buss osv. På'ån igjen i morgen tidlig med vekkeklokka på 0330, så er det 5 dager med jobb, før jeg skal nyte de to siste dagene jeg har i New Zealand.

Christchurch - Mt. Cook - Dunedin - Te Anua

Vet ikke helt om det foelses lenge siden jeg har skrevet blogg, men etter aa ha sett hvor mange plasser vi har vaert innom siden da, saa er det kanskje en stund.

Christchurch- Mt. Cook
Turen fra Christchurch og opp til The Southern Alps skulle vaere den lengste bussturen paa denne turen, og vi grudde oss egentlig litt. Maatte moete opp til bussavgang 0800, og regnet med aa vaere framme i halv 6 tia paa ettermiddage, medregnet stopp paa tilsammen 1,5-2 timer.
Vi kjoerte foerst 3 timer paa rettstrekk, flatt land, og til oss bonders store glede - med masse stooore maskiner, vanningsanlegg, rundballer og andre ting som interesserer halvvoksne gutter med ku-bakgrunn. Jorder paa jorder strakte seg ut i rundt 20-25 mil foer vi plutselig fikk se fjellene som reiste seg rett opp fra intet. Etterhver som vi kom oppover, fikk se snoen paa toppene, krystallklare, knallblaae innsjoer, knallsol, ingen skyer forsto vi at dette maatte vaere den flotteste plassen paa jord etter norge (saa klart).

Vi kom paa motellet vaart ved foten av Mt. Cook. En flottere utsikt har jeg aldri sett. Fjellene sto opp rundt oss, der hvor vi bodde paa en flat plate midt i mellom alt sammen. Om noen er interessert, google bilder fra fjellet og se selv.

Dunedin
Dagen etter tok vi bussen fatt igjen, og kjoerte ned til Dunedin. DEt var skyfritt og flott naar vi kjoerte fra fjellene, men straks litt lengre nede ble det taake. Litt idiotisk, ettersom vi skulle kjoere forbi Mordor og diverse andre Ringenes Herre-naturgreier. Heldigvis spilte de film for oss, saa turen ble ikke fullt saa kjedlig.
I Dunedin skulle vi vaere i to netter, og vi skulle besoeke SPEIGHT'S bryggeriet. Beer!
Skal skrive mer om det senere, kjedlig aa skrive uten aa faa legge ut bilder. VI besoekte ogsaa Cadbury-fabrikken, som er en sjokoladefabrikk. Fyll og tull og fanteri i Dunedin, foer vi i morges dro ned til Intercavergil og Bluff, som er NZ soerligste pungt og by. Lunsj og gruppebilde foer vi sov oss opp til der vi er naa, Te Anua.

I morgen drar vi opp videre til Milford og skal overnatte i baat i Fiordland.

Jippi! Har det superbra her nede, selv om feriebudsjettet gaar overraskende fort unna i oel og litt smaasuvernirer.

Da skal jeg gaa aa lage mat, det er nemmelig min tur i dag. Kanskje jeg er saa lur at jeg kvalifiserer meg til "dick of the day"-t-sjorta i morgen. Man vet aldri!

Reporoa-Wellington-Picton-Kaikoura-Christchurch

Det har skjedd altfor mye siden sist bloggen ble oppdatert. Proever aa faa til en kjapp oppsummering her, saa husker jeg mer naar jeg faar lagt inn bilder naar jeg er kommet hjem.

Avreise
Morgenmelking paa onsdag var en kjapp prosess, da jeg kom opp i shedet kl 0500 hadde Gordon allerede melket 5 rader, saa det var kun 5igjen. Etterlengtet soevn fra 6 til ca 9, foer Ole Erik begynnte aa stresse med at jeg ikke hadde pakket enda. Avreise fra Reporoa opp til Rotorua, der bussen gikk fra, kl ca halv 12. Turen ned til Wellington ventet vi at skulle vaere ganske lang, men 6 timer gikk overraskende fort, til tross for tjukkfull buss, varmt vaer og snorkende, illeluktende mannfolk baade forran og paa siden av oss.

Wellington
Vi kom ned til hovedstaden paa ettermiddag/kvelden onsdag, kom oss inn paa rommet vaart, som faktisk var et 28mannsrom. Delte rom med 7 andre av "oss", og i tillegg noen saere, og noen dansker. Avreise dagen etterpaa var rundt 1, vi tok bussen til fergeleia, og fikk sjekka inn bagasje og steget ombord paa den utrolige fine og store ferga. Fergeturen Wellington-Picton er kaaret til verdens fineste fergeovergang, og vi skjoente fort hvorfor. Selv om jeg mener Hardangerfjorden og diverse andre norske fjorder er 10000 ganger finere, saa var det en fin tur. Igjennom en lang kronglete fjord, fikk se utsikten over Wellington fra baaten, sol, hvaler, delfiner, store sjoefugler og masse fine soete baater. Turen tok ca 3,5 timer.

Picton
Ettersom ferga 5mars var full, tok vi den den 4., bare jeg, OleErik og Gard. Naar vi kom til Picton la vi oss in paa et 6mannsrom paa en backpacker, kun iselskap med en gammel(65aar) canadier, som faktisk ahdde jobbet med norske sjoemenn hele sitt liv, og kunne litt om norge og kulturen vaar.

Turen starter - Kaikoura
Bussen plukka oss og de andre trainee'ene paa fergeleia 5.mars, og vi satte turen mot Kaikoura, som skulle bli foerste stopp. Vi var totalt 30 gale trainee'er, pluss to guider og bussjoefoeren. Veldig fin buss, skal nok faa sove godt paa den iloepet av de 14dagene vi skal tilbringe i den.
Tok inn paa backpacker i Kaikoura ogsaa, paa 4mannsrom denne gangen. Guidene hadde feilberegna, og bestillt to for lite senger til gutta, saa jeg og Eli Anne maatte ta gutta vaare i vaare senger. Helt greit, den var breiere enn enkeltsenta oleerik har bodd i i et halvaar. Dagen etterpaa var planen WhaleWatching, altsaa ut med baat paa hvalsafari. Vi vaaknet til et helvettes regnvaer, saa det ble det selfoelgelig ingeting av. (u)heldige delfingsvoemmere fikk turen sin, og sto opp halv 5 paa fridagen sin for aa fryse av seg raevva i sjoen. Sel-kajakkgjengen fikk ogsaa ut. Saa ut som de ogsaa hadde hatt en kald opplevelse.

Christchurch
Christchurch er soer-oeyas stoerste by, saa vi maatte visst tilbringe to netter i denne flotte byen. Velkomstmiddag (selv om det var kveld nr2) paa Speights-bar/pub-greier, med sang, spill, alkohol og kjempegod gratis mat og dessert. Turen deretter gikk til en pub. Saa gikk den kvelden og det feriebudsjettet...
Vi har 2. dag i ChCh i dag, ble plaga opp kl halv 9 i morrest for sightseeing sto visst paa plana. 3timers lang hit-og-dit i ChCh, med noen stopper for aa tussle igjennom noen parker og se litt paa utsikten. Hadde ettermiddagen fri, saa vi tok turen til The International Antarctical Center. Vi fikk hilse paa Roald Amundsen, seler og de andre fikk proevd seg i Antarktisk klima. Ikke vaerre enn norsk kanskje, selv om sandaler og shorts var litt kaldt.

I morgen gaar turen til Mt. Cook, som er det hoeyeste fjellet paa NZ. Etter hva vi har sett paa kartet er det ikke saerlig hverken sentrum, veier eller sivilisasjon der hvor vi skal bo, saa vi maa nok underholde oss selv.

Saa langt har det vaert en genial tur, skal proeve aa oppdatere mer senere, men som ejg sa om Mt. Cook, sivilisasjonen er ikke oppfunnet der oppe... lite internett...

South Island next!

Da er det kun et lite døgn til jeg forlater min elskede pc og setter kursen mot nye eventyr.
Sør-øyaturen starter ikke før fredag, men må ta buss ned til Wellington i morgen, og ferga over til sør-øya på torsdag før bussen plukker oss opp på fredag sammen med 30 andre gale likemenn!

Blir desverre ikke noe bilder på nesten 3 uker(med mindre kameraet blir fullt og jeg må fram med ei minnepenn), men skal prøve å komme meg innom å oppdatere folk og fe om hva som skjer her ute i den lille verden.

Er forsatt sommer selv om vi har gått over til høst-måneder. Det ventes å være sommer-varmt fram til midten av april, så jeg er vel godt oppvarma når jeg kommer hjem til påske.

Da må jeg ut å melke ku!

Bilder!

Flyturen min


Åsa og Anders fikk endelig hoppe ut av fly, Nora ble med også :)

Travel helg, SYKT BRA helg =)

Travel helt, det hele startet med at jeg fikk en genial post på facebook. Nora Børø fra melhus har flyttet til Hamilton, NZ. Ettersom vi begge er forholdsvis spontane, hentet jeg henne på bussen fredagsettermiddag og tok henne med ut på landet. Litt øl, jabb, mat, hjemmelaget nz-pai og TV, ble det endelig lørdag, morgenmelking rundt midt-på-natta, ISKALDT for tida på morgenen. Åsa og Anders hadde bestillt fallskjermhopp på lørdag, så vi fikk overtalt Nora til å hoppe sammen med de! Spontane som vi er. Kjære Ole Erik kom ned lørdag for å bli med oss, dagen ble endelig varm, kanskje litt for varm etter min stil.
Mens vi ventet på at de skulle falle ned fra flyet satt vi å kikket i brosjyrer, og fant ut at FLIGHT X var i Taupo i helga.
Tenkte ikke særlig med på det enn at det hadde vært gøy å prøve å sitte på et sånnt super-fly. Når vi etter hoppet deres satte oss på en fin resturant ved Lake Taupo hadde FLIGHT X show over oss. Loops og ruller, stup og andre fancye stunt. Jeg gikk på "do", og kom tilbake å fortalte fansen at jeg skulle opp i lufta 14.30. Uheldigvis hadde jeg bestillt en stor posjon med mat, men tenkte den ble godt nok fordøyd innen 2 timer.

Flyturen var helt sinnsyk, kommer desverre ikke bilder før i morgen. Bare plass til meg og piloten, vi var utstyrt med fallskjerm på ryggen, over en redningsvest som skulle utløses når vi traff vannet. Masse spaker, pedaler og ledninger til og med i min "lugar" foran piloten som jeg raskt fikk opplæring i. Tror kanskje Ole Erik og Nora som sastt på bakken var mer nervøs enn meg når det var klart for take-off. Hadde først en nydelig tur ut til midt over innsjøen, så vi slapp å skade flere fallskjermhoppere som kommer som fluer. Vi startet med "enkle" ting som ruller og loops. Helt sinnsyke G-krefter, hadde til og med et "stuk" på nesten 9G-krefter. For en sammenligning så er den sykeste berg-og-dalbanen i verden på 1,5 G-krefter i 2 sekunder til sammen, jeg satt der oppe i 8G-krefter i 10 sekunder i strekk, 6 ganger!
Hadde et program som het "sport", og vi skulle prøve en "øvelse" i Advanced om jeg kanskje ville oppgradere. Helt syyyyyk halv-loop, altså han kjørte flyet vertikalt rett opp i været, omtrent 2000fot i 8,6G, snudde forsiktig på toppen, og stupte ned mot havet i 450km/t med 5 syke ruller! Så rett opp igjen, på syke (nesten) 9G's (man dør ved 11G), tok en framlengs salto-loop, med kjapp rull, og speeda opp til G-krefter bare på aks!
Maniac kult! Etter det lille advance-stuntet følte jeg nachosen kom litt opp i halsen, kanskje ikke så rart...
Vi hold oss til "Sport", til kanskje mammas store lettelse, og avsluttet det hele med litt hit-og-dit", før vi kjørte tilbake til flyplassen. Etter et par minutter måtte jeg be om spypose, flittig brukt. Hele måltidet kom opp, og alt ble bare velstand etter det. Showa litt ovenfor byen når vi kjørte tilbake, med en liten rull.

Vel nede på bakken fikk jeg en IDIOTISK beskjed. Kameraet som filmet i flyet, 4 frskjellige i forskjellige retninger, hadde gått dunken, så jeg fikk ingen dvd. De skulle se om de fikk fikset det, og eventuelt sende meg videoen av mannen som kjørte turen før meg, som hadde det samme programmet.

-kanskje likegreit, vil ikke vise hele verden at jeg sitter i cockpitten min å spyr i en plastpose heller. Man får iallefall se det kule jeg var med på!

Har fri i morgen, altså søndag, og mandag. Jeg og Nora planlegger sofa og OL i morgen på formiddagen, før litt gøy i Rotorua!

Som sagt, skal prøve å legge ut HUNDRE bilder i morgen :D

Heia Sverige!

Den travleste dagen hittil har startet. Jeg sitter å ser at norge ikke tar medalje i stafettsprint, og planlegger resten av dagen. Hadde melking i morrest, startet dagen 03.30. Ettersom Åsa skal straks hoppe fallskjerm, må jeg ta all jobbinga i dag, helt greit forsåvidt. Men det skulle jeg gjøre kun hvis hun tok "etter-melkings-stenge-inn-kyr osv..", slik at jeg fikk dratt ned forran TV'n halv 8 for semifinalen. I den lille 20minutterspausen mellom semi og finale, måtte kua jages 2km, pluss et gjerde som måtte taes ned og flyttes til en annen plass. Så svett i ullgenser er det lenge siden jeg har vært.
Første dagen på 2 måneder jeg er såppas påkledd i dagslys, søravinden har kommet nok en gang. 15grader når det er overskya, 30 om det blir sol. Ingen mellomting.
I tillegg er det skihopp, som jeg må switche over for å se omtrent annethvert 5minutt, og er ganske fornøyd med bronse der og igrunn. Blir vel ikke mindre mobba nå som Sverige nok en gang er bedre enn norge i ski. Håpet er større i herrenes finale, hvor sverige ikke er kvalifisert. Da slipper jeg den byrden å bære.

Det er hardt å bo sammen med en hardbarka svenske i disse OL-tider. Ishockeykamp her i går kveld, Anders og Åsa var omtrent oppi taket under hele kampen. Til og med jeg ropte "HEIA SVERIGE" da... Samme som oss nordmenn om hos svenskene, vi unner hverandre seier om ikke hjemlandet vinner. Heller det enn finland og danmark osv...

Nevne en ting, har akkurat hørt 2,5 vers av ei Heia-sang norges patrioter på tribunen har laget for Northug. De prioriterte faktisk 5 minutter for å høre på trøndersk karsksang. "All the norwegians is showing off with their tribute song for the their skiers"

Har akkurat funnet ut at gode Gordon ikke har samlet inn Åsas timelister idetheletatt siden hun startet, og kommer ikke til å samle inn noen av oss sine idetheletatt. Likevell får vi betalt for 45 timer i uka. Han setter opp jobb til oss, som tilsvarer omtrent tid det tar å jobbe. Helt greit for oss, og STOR forskjell fra Dusky Farms, hvor de telte hvert eneste 5minutt jeg jobbet. Må bare nevne at jeg fremderles har 25 minutter for lite iforhold til timene jeg skrev. Håper virkelig de ikke krever at jeg kommer tilbake bare for de minuttene. -eller trekker fra kontoen min. Vet aldri!

Da skal jeg fortsette å se på "the norwegian sprinter, Northug!" og "Long legs Pettersen".

"The Queen from far far up north in Norway"

Må nesten bruke stille-tiden til å kaste inn noen bokstaver her inne også. I stilletid menes det en OL-gren hvor sverige deltar og hvor norge ikke imponerer noe særlig. Ikke snakk om 30km skibytte her, men Ishockey. Åsa ligger omtrent på TV'n, jeg har endelig fått henne sportsinteressert. Var egentlig ganske gøy i morges selv om Northug viste fram sin sterkeste side av seg selv. Åsa surfet bokstavelig talt på sofaen i 15km! Og i medaljesermonien med "Du gamla du fria" for full hals. Ganske gøy å være to nasjoner i huset! I går var vi faktisk representert fra norge, sverige, canada og tyskland i sofaen vår, og swoopa 5 OL-kanaler for å følge med på alle nasjoner. Dumt for de andre at det var overtall i nordmenn!

Det er utrolig mye fokus på NORWAY og NORWEGIANS og VIKINGS og POLARBEARS og LUNCHBOXES på TV'n for tia. De har fått med seg at vi har desidert mest medaljer i OL-karrieren vår, at Bjørn Dæhlie har mest medaljer av noen andre OL-utøver i verden, at Northug er sinnsyk i spurten. Bjørndalen er "The King", og Svendsen er "The Crown Prince" her også, og for å ikke snakke om Bjørgen! "The Queen from far far up north in Norway". De har faktisk prestert å si at hun bor sååå langt nord at hun har ingen å trene sammen med. Ikke en gang treneren vil bo så langt nord, så hun trener (visstnok) mange måneder til sammen helt alene. Kult å si til folk at jeg bor lengre nord... Om dere ikke visste det fra før så har Norge snø hele året rundt i skogen, i byene er det rulleskifelt og sykkelfelt det samme, og skiskyting ble oppfunnet fordi vi kriga mot russerne på ski. Kan vel bare lure på hvorfor Kazakstan og slike land er gode i skiskyting...

Som sagt er de veldig opptatt av Norge, til Åsas store sorg. På alle skiløp (fortsett fra skybytte-løpet), så har de ikke vist navnet til en svenske en gang. Alle norske løperne er i fokus hele tiden, de nevner hele tiden at Northug har bilde av andre løpere rundt i hele huset sitt hjemme i norge, bare for å motivere seg til å trene mer, de har bakgrunnen til alle norske løpere. Jeg er sikker på at av alt OL-snakk, så er norge og nordmenn 50% av det.

Forutenom OL er det småting som skjer. Gordon har jeg ikke sett siden før jeg dro ut på tur. Han er på ferie en plass uten mobildekning, og det merkes at vi trenger han når det har gått vannlekasje i hovedanlegget for påfylling av vanntrauene på 60% av paddockene. Har stått i tilsammen 2 timer i dag, med støvelen nedi trauet for å få det til å fylles. Samme må gjøres i morgen før vi får grave opp røret med traktoren. Ikke kult å gjøre det i mørket. Naboen er heldigvis til god hjelp, men bare over telefonen, ettersom han er på sørøya, men med mobildekning.

Vår Sør-Øytur nærmer seg også med stormskritt. 5 mars setter vi oss på bussen vår, og der skal vi sitte i 14dager i strekk. Litt over 500mil skal tilbakelegges, og etter å snakket med folk som har vært med på akkurat den turen før om årene, er det fyll fra dag én. Glad jeg ikke er stordrikker, så kan jeg heller ta litt sladderbilder isteden. 30 gale traineer, alle kjenner alle, rundt om kring i øde sau-land for å se alt mulig slags rart. Har ikke bestemt meg om jeg skal ta med PC'n enda, blir vel mye å drasse på og passe på.

Har en storplan om å dra over sjøen rett etter sør-øyaturen, ettersom jeg har fri fram til jeg drar hjem. Planen er egentlig Australia, men Fiji, Samoa, og andre av de småøyene frister litt også. Spørs hva Oleerik vil, det er forsåvidt det samme for meg.

Ellers går tiden mest foran TV'n om dagene. Det er for varmt å tilbringe tiden ute midt på dagen, og vi er så heldige at vi har alle de "viktige" sendingene på morgenen og formiddagen.

Ingen bilder i dag heller, desverre, internetten vår yter kun et minimum av det jeg egentlig ønsker.

OL

Mamma og pappa er sendt fra Auckland og videre opp til Hong Kong og skal være der i noen dager. Har hatt en super ferie, sett masse, slappet av, shoppa og hatt det gøy!
Siste dagen med fri i dag (torsdag), så er et jobb i en uke, før vi har frihelg igjen. Det skal ikke stå på fri, for etter den helga er det bare 2 dager med jobb før det bærer på SØR-ØYA! JIPPI!

Det går i OL for tiden. Vi er heldige å ha "SKY-tv" i huset vårt, så vi får inn alle OL-kanalene! Det blir ikke mye sosialisering de neste ukene fram til avreise.
Ganske gøy å høre på de New Zealandske kommentatorene, de har rett og slett lite peiling iforhold til de jeg er vant med på norsk TV. Selv om det faktisk bare er én og samme kommentator på alle øvelsene, er jeg kanskje litt imponert uannsett. Han kan utrolig mye om de forskjellige utøverne, også om Norge - Stornasjonen.

12 minutter igjen av internetten...

Rart at jeg ikke har hatt "tid" til å skrive noe her, når jeg har vært småturer innpå internett annenhver time siste dagene.

Ligger på Luxury Appartments i NYDELIGE Mount Maunganui i Tauranga. Har vært her siden torsdag, og utsjekkingsdag blir i morgen, altså mandag. Som mamma også sier, er dette den fineste plassen på jord, det vises kanskje på bildet. For de med greie briller på nesa, ligger vi på hotell/motellet helt ved foten av fjellet, vegg i vegg med "twin towers", de to små tårnene der ute på høyresiden av halvøya. Havutsikt, kan se ansiktsutrykket på folk som bader på stranda, kan lukte maten til mannen som spiser på resturanten nedenfor oss, og for å ikke snakke om detajlene rundt badetrusa til DE 100 MANNFOLKA SOM HAR KONKURRERT I SURFE-BADEVAKT-KONKURRANSEN her i helga. Rett utenfor døra vår. Egentlig glad jeg ikke har en sånn slitsom jobb, tenk å konkurrere i varmen her, når vi på tribunen får heteslag. Har selv hengt på sofaen de siste dagene med noe jeg tror er heteslag. Feber og litt diverse dehydrerte greier, og ikke særlig glad for at airconditionen ikke kjøler ned HELE den store leiligheta vår på sikkert 70kvm.

Har slappet av her i mange dager. Mamma og pappa har fremderles ikke helt (etter min mening) klart å snudd døgnet, så de er oppe tidlig om morgenen, og går rundt, eller oppå The Mount, kallenavnet på fjellet vårt her uttpå.

OleErik har tilbringt 5 dager av ferien sin sammen med oss, til min store glede, og det ser ut som han går kjempegodt overens med både mamma og pappa. Ikke så vanskelig når han drikker BÅDE øl og konjakk kanskje...

(prøver å publisere litt innlegg hele tiden her, har ikke helt minuttoversikt over hvor lenge jeg ha igjen av internetten min, så kom det ser litt uferdig ut, så kommer det mer i morgen)

Gard og Anne Line har også okupert sofaene med dyne i noen døgn, som var helt greit for mamma og pappa sin den,kan ikke kaste bort en kvadratmeter av leiligheta visstnok!

I morgen setter vi kursen mot Auckland, hvor vi skal være den siste natta og dagen mamma og pappa har igjen i NZ. Siste shopping og å for å prøve å få mamma oppi Sky Tower for å se den fantastiske utsikten.

Sender de på flyet tirsdags kveld, og da er det rett hjem til en fridag før kua savner meg igjen. Ikke lett å være en slags bonde når man har mest lyst på fri! Bare noen uker igjen til fri igjen, så faktisk, om jeg regner litt på det, er det ikke mer enn tilsammen 2,5-3 uker igjen med jobb før jeg er ferdig på New Zealand. 7 uker til jeg sier farvell til Reporoa, og inn der skal jeg ha 3-4 uker ferie og!!
Kjære vene, det er ikke farlig når alt er bare velstand!

Wai-o-Tapu

Har kommet til motellet vårt i Rotorua. På tur opp hit fra Reporoa besøkte vi Wai-o-Tapu, et vulkanområde.
En grønn innsjølignende bobblende svovel"basseng"-ting. Vet jo aldri hva man skal kalle sånnt. Wai-o-tapu er verdens mest fargerike vulkanske områder, og stinker utedo. Svovel, bobblende, kokende gjørme, kokende vann, kokende elv/bekk og gul innsjøstrand som det ikke er anbefalt å bade ved.
Her er en av de større vulkaninnsjøene. Siste utbrudd (mer enn bare bobbling) var i 2002, hvor den dekte et par kilometer omkrets med illeluktende svovelvann, gjørme, aske og små steiner. Fine stier var lagt opp rundt området, med mange skilt som advarte mot å forlate stien. Ingen skillt om at man DØR om man hopper uti den 300 grader celsius varme gropa.


Har også vært å sjett litt på farmen jeg bor på. Her er et bilde av Blue i aksjon. Dette er fra før mamma og pappa kom. Jeg flytta kalver,og en kalv snudde plutselig og var på full fart ned veien. Før jeg hadde oppfatta hva som hadde skjedd, var Blue på plass. Bare flaks at jeg fikk knipsa et bilde av det, han ordner biffen som regel uten beskjed fra meg.

I kveld skal vi på Maori-show. Middag og framvisning hele kvelden. I morgen går turen til Saue-show og Cat-museum for gutta sin del.

Unni og Lars på New Zealand!

Da har jeg fått mamma og pappa i hus! Sto opp 03.00 i morrest for å hente dem i Auckland! Etter litt rot for å komme oss ut til motorveien kom vi omsider ned til Reporoa etter en 3timers kjøretur, etter frokost og utallige sigaretter senere.
Har tatt de med en runde på gården på 4hjuling for å se på "farm-ordningen", sett på kalvene og på melkingen. Mamma var veldig fasinert av hvordan kua går og hvordan melkinga fungerte. Hun kjørte til og med 4hjulingen vår helt selv. En avkoblenes jobb å ha, hvis man ikke velger kontoryrket. En slags sodd til middag, laget av diverse ukjente grønnsaker, og turnips plukket fra kuas egen fõråker.

I morgen går turen sørover til Taupo, hvor planen er litt shopping, café ute ved innsjøen, se på litt vulkanaktivitet og andre rariteter.

På tirsdag setter vi nesen opp mot Rotorua og motell, slik at vi får et litt kjøligere rom, ikke en seng som må pumpes opp med luft og myggnetting. Da får vi mest sannsynelig god nok internett til å legge ut bilder, så det kommer enten bilder på mammas facebook, min facebook eller på bloggen. Eller kanskje alle.

Sol og heldigvis litt skyer, rundt 25 grader i skyggen, iskald pils, vindstille og et flott tørt land!

Kald øl.

Da har jeg ferie igjen. Har ikke tid til å skrive så mange ord her. Mamma og pappa lettet fra et regnfullt LAX nå, på tur ned til hete 34 grader, sol, et par skyer og KALD ØL!

Henter de i morgen tidlig halv 6, og kjører rett ned til mitt VARME hus. Altså, jeg må stå opp kl 03.00, og er helt sikker på at det ikke gjør meg så mye mer enn å stå opp 03.30.

Kommer med masse bilder både her og muligens på facebook. Skal sende med en minnepenn hjem med mamma og pappa og, så får dere se alle hemmelige, ukjente og internett-sensurerte bildene.

FERIE!

Innlegg nr 100.

Da er jeg på mitt innlegg nummer 100. Foruten et par innlegg som ble skrevet før jeg dro, har jeg faktisk klart å avsette utallige timer her nede, for dere der hjemme. For å skrive hva som skjer, hva jeg gjør, og at jeg har det bra. Bloggen har også vært for min egen del, som en dagbok jeg kan se tilbake på i morgen, om ett år, eller om 10 år.
Har vært borte fra norge i nøyaktig seks måneder, og for dere som savner meg, et halvt år i livet deres er forbi, uten meg. Haha! Hvis alt går etter planen, kommer jeg hjem tirsdag i påska, som er 2.april. Det er kun to måneder unna. Helt sykt at jeg har vært her 3/4 av tida mi her nede.
Mamma og pappa kommer på besøk om ei uke, da har jeg fri, så er det hard jobbing igjen til vi drar på felles busstur rundt Sør-øya i et par uker i mars. Noen dager jobbing igjen, så er det hjemreise.

Alt jeg skal rekke på den tiden. Det er så mye jeg ikke har gjort. Men ejg har gjort mye og da, jeg skal ikke klage.

Åsa har hatt ferie siste uka, så jeg har jobbet alene. Helt greit, og alt har gått etter planen. På onsdag hadde vi gravidtets-testing på alle kyr, inkludert de som har vært "tørre" i ett år. 23% var tomme, så de fleste av de blir sendt som hundemat iløpet av de nærmeste ukene. Juhu, ettersom det blir mindre kyr å melke.

Vi "tørrla" 23 kyr på fredag, som vi sorterte ut av de tomme som var skadet, gått på antibiotika, hadde for store jur til å trives og diverse. Hoppet over 32 timer med melking for de stakkar dyrene,så tok vi de inn igjen for behandling. Sprøytet oppi juret deres, en sprøyte i hver spene med en planding av penicilin og protein, som gjør at de slutter å produsere melk, og til slutt en sprøyte med "teat-seal", som kan oversettes til jur-tetter. Det lignet mistenkelig mye på spakkel, kjentes sånn ut og.

Nå har jeg frihelg! Stakkar Gordon som melker alene, og har all jobben alene i helga, men det er rett og slett ikke min buissnes har jeg bestemt meg for. Fikk fri på mandag og, eller, han BA meg om å ta fri på mandag, ettersom det er helligdag, og han har måttet betale meg dobbelt om jeg jobba. Auckland har bursdag. Hurra for Auckland.

Åsa kommer tilbake på onsdag, da er det bråjobbing fram til lørdag før jeg tar bilen min og setter snuten mot Auckland Airport for å hente Høgset 1 og 2.

Blue!

Er imponert over Blue, hunden vi har på gården. Etter Gordon overtok gården og Blue fra foreldrene sine, har han kommet litt ut av spessialtreninga si, men det er utrolig hva en slik hund kan gjøre på en gård. Han er en hund av rase New Zealandsk Huntaway-hund, og er avlet fram som arbeidshund. Det eneste Blue "mangler", som han ikke har villet siden han var valp, er å sitte på motorsykkelen. De aller fleste gjeterhunder i NZ og Aus sitter bak på motorsykkel, firhjuling, trakor eller pickuper når de skal fraktes ut til "arbeidsplassen".

Slike hunder er trent opp til tre hoved"ting".
"eyening", som betyr stirring.
"stalking", etterfølge og smyging
og "heeling", som gjør at hunden går å biter etter hasen på dyret, i dette tilfellet kyrne, når han vil ha oppmerksomhet.

Alle hundene blir opplært av sin forgjenger. Selv om shepherd-hundene lever og arbeider til de er 10-14 år, skaffer eierne gjerne en valp allerede når opplærer er 8-9år. Valpen blir med ut hver eneste dag, og blir opplært av hund og leder. De har ikke like lange arbeidsdager som den fullt utlærte hunden, og blir opplært rolig og en ting av gangen.

Disse hundene er opplært til å være sin leders høyre og venstre hånd i innsanking, leding og utskillning. Forskjellige plystremåter, håndbevegelser, og i Blue sitt tilfelle, ord og setninger, brues til de forskjellige oppgavene arbeidshunden skal utføre. Det er veldig viktig å ikke gjøre hunden til et kjæledyr før den er helt ferdig utlært som shepherd-hund, nettopp fordi den skal arbeide. Hunden tar seg fram i bratte fjellskrenter, i myra, over elva og over skogen lettere enn hest, motorsykkel, firhjuling, menneskeben og så videre.

Når vi er ute å henter ku, gjør Blue det han er opplært til- henter inn dyr. Det er hans daglige arbeidsoppgave. Når vi roper "way back, bring them in", løper han bakerst i paddockene, sanker inn kua, og fører de til utgangen. I melkestallen bjeffer han frem trege kyr, henter inn kyr bakerst i "yarden", og hjelper oss generellt med å holde kontroll,selv om kua er totalt innesperret uannsett.
Kommandonen Blue kan, som jeg også kan er:
"way back" -at han skal løpe rundt og til den bakerste i flokken
"bring them in" -ut igjennom inngangen, fra meg
"bring them up" -mot meg
"stay" -bli
"stay behind" -følg etter meg, men bak sykkelen
et fløytesignal på sykkelen -få kua til å gå fortere
to fløytesignal - få bakerste kua fram, gjerne med heeling(bite i hasen)
"turn" -snu flokken (får han beskjeden, gjør han allt i hans makt til å få det til, selv om det er 600 kyr langs veien som er 4-5 meter bred)
"wrong way" - en annen vei, se på mitt signal
Også noe peking, da Blue alltid har øynene på oss når vi roper hans navn.

Selv om dette er de vanligste arbeidsoppgavene, kan han utrolig mye annet. Siden Gordon, og uheldigvis(synes Brian) Jackie, overtok har han fått lite trening til de små tingene som er ytterst dødsviktig når de t gjeller.

Brian tok meg med over til nabogården i dag, for å vise meg hvordan en EKTE gjeterhund skal fungere. Naboen tok meg og Brian med i pickuppen, hunden, Frya, satt bak på platten. Han viste oss rundt på gården, og at det sto 3 kalver i hver paddock. Alt er helt greit når de kalvene skal sankes inn, bortsett fra de 3 eller 6 stk som står sammen med kyrne. Mens vi kjørte bort til paddocken hvor kyrne sto, var det en paddock med 2 kalver i, og en med 4. Kevin åpnet vinduet og sa: Frya, det skal ikke stemme det antallet, gjør det det? - Helt vanlig stemme,akkurat som om han snakket til oss. Hunden hoppet av, stakk i den paddocken hvor det sto 4 kalver, valgte ut den han ville ha av de, og jaget den inn i paddocken der det sto 2 kalver, og løp og hoppet oppi pickupen igjen.

Da vi kom til ku-paddocken, plystet Kevin en beskjed, gikk ut, åpnet paddocken og slapp Frya inn. Iløpet av 4 minutter hadde hun skillt ut mammadaltene fra kyrne, jaget de oppi et hjørne, jaget bort kyrne, og fått kalvene ned langs gjerdet og ut til oss. Helt utrolig å se på, øynene til hunden var 100% konsentrert hele tiden. Slike hunder drikker ikke, eller gjør ikke fra seg hvis de er opptatt. Kun når de får beskjed fra eier om å ta seg et fem-minutt av.
Denne hunden satt også bak på motorsykkel og andre transportsmiddel for å spare energi.

Noen hunder her nede kan faktisk også åpne åpningen på en paddock, og føre dyrene til shedet uten at vi har satt opp sperringer overalt. Så lenge de ser eller hører sin leder eller vet hva de skal gjøre, er det arbeidsplassens begrensning. Dersom en slik hund ikke får sin daglige aktivisering, begynner den å gjete fugler, biler,barn, motorsykkler og lignende.

Blue var en gang en aktiv gjeter, nå har han over halve dagen fri. Da bruker han sin dyreabre ferie til å sitte å se på grisene vi har i en liten bås på gården. Tror han rett og slett håper på at de endelig bryter seg ut så han får noe å gjøre.

Er superimponert over Blue, og de andre hundene her, men er også glad for at Blue stikker innom for klapp og klø innimellom.

Another day, another dollar!

Jeg er rett og slett superhappy for at det er helligdag neste mandag, og at jeg har helga fri. Det har vært hektisk i en uke, når Gordon har vært bortreist, og nå når Åsa har dratt på ferie, er jeg så å si alene på gården. Gordon er her, men ettersom Jackie er i england, og aldersgrensen på å være hjemme alene i NZ er 13 år, må Gordon være hjemme med barna for det meste.

I går var første dagen til Åsa ut i ferie, så hun sov til rundt 2. Gordon var i Auckland for å hente bil, og jeg var alene. Fikk beskjed klokka 11 at jeg måtte være i melkestallen med kyrne klokka 12 blank, da skulle det komme en avløser for å hjelpe meg med melkinga. Normal tid er kvart på 1 ca. Det tar omtrent 50 minutter å kjøre inn ku, og jeg var utpå et jordet i traktoren 3km unna gården. I innkjøringa fant jeg en stakkar liten ku som hadde skadet seg. Mulig falt ned en skrent eller noe, slått buken sin, og fått en stor kul på sia av magen. Gordon ba meg ringe dyrlegen, starte opp datamaskinen for å drafte(når kua går ut av melkestallen, tussler de ut til paddocken sin. For å drafte ut, har vi en datamaskin som sorterer kua ut fra en føler som tar øremerket deres, og legger ruta deres inn i en sykepaddock) ut kua, og bli igjen til dyrlegen skulle komme etter melking. Avløseren min var en liten treg jente, som brukte dobbelt så lang tid på å sette på maskin som meg, og som brukte opp alt vannet i spyling etter å ha brukt en slange. (vi bruker normalt 7). Helt sinnsykt, og henne skal jeg melke med to ganger til.

Stakkar kua hadde en byll på magen, og når dyrlegen skar den opp, klarte han å fylle to litersmål med "puss", altså verk, og enda så rannt det i 10 minutter etterpå. Ekkelt! Mannen ga meg et lynkurs i å sette sprøyter, ettersom jeg har hovedansvaret for melkinga de neste 3 dagene.


Dags for dagens oppdagelse:
Var oppe på middag til Sue og Brian, foreldrene til Gordon, i går. De hadde masse kunnskap og greier om hvordan gården har vært oppgjennom årene, og på hvor mange kyr som går sine vante dager på denne øya.

Pr. 01.01.2010 var det 35 140 000 melkende kyr på NZ fordelt på rundt 10 000 bønder.. Det utgjør (skal man ta etter gjennomsnittet) at 210 000 000 liter melk blir levert hver eneste dag. I løpet av et år (om man ser bort fra at kyrne her nede er tørre i ca 6 uker) leveres det over 76 MILLIARDER liter melk. Ut av alt det er det faktisk kun 4,2% som konsumeres i New Zealand som melk, smør, yoghurt, ost, melkepulver og annet dritt.

Det er ca 9000 mennesker i landet her som er ansatt på "dairyfarms", altså melkeku-gård, som driver med melking. Det er selvfølgelig sett bort fra de som hyrer inn svart hjelp fra malaysia eller noe. Dess mindre og mer upraktisk gården er, dess flere ansatte må til, sett i en rar vinkel.
De store melkegårdene på sør-øya har ofte karusellmelkere, plass til 80 dyr med automatisk kopp-påsettere- og avtagere. Der jobber det kun én-to personer. På drittgårder med 300 kyr og masse tungvindte løsinger, må det 3 til for å få ei melking til å gå rundt.

Om det ikke bare er mange kyr på NZ, kan jeg si at det er ved siste opptelling, 66 millioner sau, 3 millioner hester, 5 millioner "gårds"-hjort, 16 millioner geit og i overkant av 2 millioner Alpacas(lama for ull). Ikke glemm at det er omtrent 80 millioner possums, og 160 millioner kaniner og harer.
...og i underkant av 4 millioner mennesker...

Livstegn!

Jeg lever, bare er litt sløv til å skrive.. Kommer mer når jeg ikke er hekta på The Sims, Prisonbreak, film, TV og å sove! Og boka mi!

mat...

Ensformige dager som aldri er like. Når vi melker ku på ulike tidspungt hele tiden, går døgnet i snurr, arbeidet må gjøres dobbelt den ene dagen, og er travel på den andre dagen. Tidlige morgener (03:30), jobbing midt på dagen, og melking sent på kveld samme dag, for å så stå opp for å ta unna arbeidsoppgavene klokka 09:00 og melking kl 12.00. Vi sitter stort sett enten på traktoren, motorsykkelen eller firhjulingen hele dagen når vi ikke melker. Går ikke en meter mer enn nødvendig her.

Gordon og familien har vært borte siden vi kom hjem på lørdagskvelden. De er oppe på en øy nord for Auckland, uten dekning og internett. Åsa og jeg er sjef, hun må lære meg opp litt, ettersom jeg skal være helt alene på gården når hun og Gordon har ferie samtidig i noen dager. Det er alltid litt action som skjer når storsjefen er borte. Feks at kua hadde fått opp grinda på paddocken sin selv, og 400 søte små sto på plena til Jackie, spiste PK av skuffla på traktoren, terga grisene, spiste muggent høy, sto inni låven som det er STRENGT FORBUDT å være inn i, et vindkast kan rive den ned, og sist men ikke mist, opp langt veien, inne på sagbruket og på plena hos naboen. Innimellom takker jeg meg lykkelig for at vi har så god hjelp fra Blue, hunden vi bruker til å gjete ku. Ellers starter vi igang pencilin- og antibiotikakur på kyr, setter sprøyter, kjører bort døde dyr, ringer dyrlegen, ser til kalvene, sveiser ødelagte vogner, mekker pungterte dekk og krangler med en traktor som er tom for strøm.

Har sykt mye mer ansvar og arbeidsoppgaver her enn på forrige gården. Fikk ikke røre traktoren med ildtang, ikke fylle bensin på plenklipperen, og iallefall ikke klippe plen med den!

Ettersom Jackie er borte, slipper vi maten hun serverer. Ikke at den er så ille, men det er meget lite, feilposjonert, ingen saus, krydder eller smak. Jeg og Åsa laget Kjøttfarsbullar i går, nesten som kjøttkaker, bortsett fra at kjøttdeigen her smaker 50% ingenting, og resten tilsetningsmiddler og e-stoffer. Hun har også fått et dødsfall i familien i england, hvor hun kommer fra, så hun reiste dit for 2 uker. Tviler på at Gordons mat er bedre, men det er lov å håpe.

Kalv utenfor sesongen!

I følge Ingvild er jeg dårlig til å oppdatere, så må vel slenge inn en update. Er back to work og alt går som smurt. Har fått meg en splitter ny motorsykkel som jeg er ut å ræser med om dagene.
Akkurat i dag er anneline på besøk, hun skal hente gubben i morgen, så hun har fri i dag. Snill som hun er så ville hun melke sammen med meg i dag, så Gordon og Åsa fikk fri :)
Altså, da skal jeg og anneline melke kua vår helt alene i kveld, det blir gøy! Jobba litt i ste også, og anneline er sjokkert over at jeg bare kan få en telefon fra vertsfar med beskjed om hva jeg skal gjøre, og gjør det. Selv om jeg ikke har gjort det før. Ganske gøy!

Ellers er det lite som skjer. Eneste at vi fikk kalv i går. Litt utenfor sesongen, i og med at den er mellom juli-september, så kom lille søte gutten i januar. Ganske søt til det sa "bang" og gutten var død. Ingen vits å ha kalv når man ikke kan bruke den til noe visstnok.

Bilen går som smurt, litt dårlige hjullager og diverse, men den berger nok til jeg er forlatt landet.

Som de fleste vet kommer mamma og pappa på besøk i februar. Forlater kalde norge og kommer til vær-uforutsigbare New Zealand. Sør-Øya turen nærmer seg også med stormskritt, mindre enn to måneder til avreise. Det blir 10 dager med buss rundt sørøya på NZ med aktiviteter hver dag.

Roadtrip!

Da sitter vi i Whangerei, den største byen nord for Auckland. Ikke store tassen dette, men de har et par pubber, ca 1000 (fulle) moteller og hosteller, og en butikk. Nesten som Melhus.

Har vært på reisefot siden Lørdag, og hadde pr i dag kjørt litt over 100 mil.

Det er supervamt og steikende sol, men likevell masse vind på kysten. Har besøkt 90mile beach (som man ser på kartet, så ligger den langs hele den lange lille biten helt nord på nordøya, og er rundt 15mil lang) Fartsgrensa på stranda var 100kmt, og til og med corollan min fikk prøve seg på sanda! Ole Erik måtte visst lese kart på stranda og..

Besøkte òg Cape Reinga, som er det norligste pungtet på New Zealand. Uheldigvis var det tåke og regnvær, så vi så ikke fyrtårnet før vi skalla inni det. Ole Erik prøvde å se om han så hvor Det Tasmanske hav og Stillehavet møttes, men det var litt vanskelig når det blåste saltvann. Vannet var visst samme farge og...

Bilde over er Hole in the Rock, som vi kjørte en slags dårlig speedboat igjennom. Kaldt var det å... Bra hull...

Internetten er ikke den beste nord for Auckland, så fikk jo aldri koblet på etter innlegget ble skevet og skulle publiseres. En dag er gått og vi er kommet til Hamilton. Gutten insisterte på motellrom, med egen do. Her er det aller vanligst å bo på hosteller eller backpacker, hvor vi deler alle faciliteter med andre rare ungdommer.
Heldigvis var det bobblebad og stort kjøkken. Og gratis internett!

*trykk på bildene for å få de forstørret.

Ut på tur!

AnneLine blir kasta uti bassenget av guttene, kommer ikke ustraffet fra!



Kommer flere bilder!

Er på ferie! 90mile beach, northland, nord av nord på nordøya!
Venter delfinsvømming, surfing, soling, strand og øl!