tirsdag 26. januar 2010

Blue!

Er imponert over Blue, hunden vi har på gården. Etter Gordon overtok gården og Blue fra foreldrene sine, har han kommet litt ut av spessialtreninga si, men det er utrolig hva en slik hund kan gjøre på en gård. Han er en hund av rase New Zealandsk Huntaway-hund, og er avlet fram som arbeidshund. Det eneste Blue "mangler", som han ikke har villet siden han var valp, er å sitte på motorsykkelen. De aller fleste gjeterhunder i NZ og Aus sitter bak på motorsykkel, firhjuling, trakor eller pickuper når de skal fraktes ut til "arbeidsplassen".

Slike hunder er trent opp til tre hoved"ting".
"eyening", som betyr stirring.
"stalking", etterfølge og smyging
og "heeling", som gjør at hunden går å biter etter hasen på dyret, i dette tilfellet kyrne, når han vil ha oppmerksomhet.

Alle hundene blir opplært av sin forgjenger. Selv om shepherd-hundene lever og arbeider til de er 10-14 år, skaffer eierne gjerne en valp allerede når opplærer er 8-9år. Valpen blir med ut hver eneste dag, og blir opplært av hund og leder. De har ikke like lange arbeidsdager som den fullt utlærte hunden, og blir opplært rolig og en ting av gangen.

Disse hundene er opplært til å være sin leders høyre og venstre hånd i innsanking, leding og utskillning. Forskjellige plystremåter, håndbevegelser, og i Blue sitt tilfelle, ord og setninger, brues til de forskjellige oppgavene arbeidshunden skal utføre. Det er veldig viktig å ikke gjøre hunden til et kjæledyr før den er helt ferdig utlært som shepherd-hund, nettopp fordi den skal arbeide. Hunden tar seg fram i bratte fjellskrenter, i myra, over elva og over skogen lettere enn hest, motorsykkel, firhjuling, menneskeben og så videre.

Når vi er ute å henter ku, gjør Blue det han er opplært til- henter inn dyr. Det er hans daglige arbeidsoppgave. Når vi roper "way back, bring them in", løper han bakerst i paddockene, sanker inn kua, og fører de til utgangen. I melkestallen bjeffer han frem trege kyr, henter inn kyr bakerst i "yarden", og hjelper oss generellt med å holde kontroll,selv om kua er totalt innesperret uannsett.
Kommandonen Blue kan, som jeg også kan er:
"way back" -at han skal løpe rundt og til den bakerste i flokken
"bring them in" -ut igjennom inngangen, fra meg
"bring them up" -mot meg
"stay" -bli
"stay behind" -følg etter meg, men bak sykkelen
et fløytesignal på sykkelen -få kua til å gå fortere
to fløytesignal - få bakerste kua fram, gjerne med heeling(bite i hasen)
"turn" -snu flokken (får han beskjeden, gjør han allt i hans makt til å få det til, selv om det er 600 kyr langs veien som er 4-5 meter bred)
"wrong way" - en annen vei, se på mitt signal
Også noe peking, da Blue alltid har øynene på oss når vi roper hans navn.

Selv om dette er de vanligste arbeidsoppgavene, kan han utrolig mye annet. Siden Gordon, og uheldigvis(synes Brian) Jackie, overtok har han fått lite trening til de små tingene som er ytterst dødsviktig når de t gjeller.

Brian tok meg med over til nabogården i dag, for å vise meg hvordan en EKTE gjeterhund skal fungere. Naboen tok meg og Brian med i pickuppen, hunden, Frya, satt bak på platten. Han viste oss rundt på gården, og at det sto 3 kalver i hver paddock. Alt er helt greit når de kalvene skal sankes inn, bortsett fra de 3 eller 6 stk som står sammen med kyrne. Mens vi kjørte bort til paddocken hvor kyrne sto, var det en paddock med 2 kalver i, og en med 4. Kevin åpnet vinduet og sa: Frya, det skal ikke stemme det antallet, gjør det det? - Helt vanlig stemme,akkurat som om han snakket til oss. Hunden hoppet av, stakk i den paddocken hvor det sto 4 kalver, valgte ut den han ville ha av de, og jaget den inn i paddocken der det sto 2 kalver, og løp og hoppet oppi pickupen igjen.

Da vi kom til ku-paddocken, plystet Kevin en beskjed, gikk ut, åpnet paddocken og slapp Frya inn. Iløpet av 4 minutter hadde hun skillt ut mammadaltene fra kyrne, jaget de oppi et hjørne, jaget bort kyrne, og fått kalvene ned langs gjerdet og ut til oss. Helt utrolig å se på, øynene til hunden var 100% konsentrert hele tiden. Slike hunder drikker ikke, eller gjør ikke fra seg hvis de er opptatt. Kun når de får beskjed fra eier om å ta seg et fem-minutt av.
Denne hunden satt også bak på motorsykkel og andre transportsmiddel for å spare energi.

Noen hunder her nede kan faktisk også åpne åpningen på en paddock, og føre dyrene til shedet uten at vi har satt opp sperringer overalt. Så lenge de ser eller hører sin leder eller vet hva de skal gjøre, er det arbeidsplassens begrensning. Dersom en slik hund ikke får sin daglige aktivisering, begynner den å gjete fugler, biler,barn, motorsykkler og lignende.

Blue var en gang en aktiv gjeter, nå har han over halve dagen fri. Da bruker han sin dyreabre ferie til å sitte å se på grisene vi har i en liten bås på gården. Tror han rett og slett håper på at de endelig bryter seg ut så han får noe å gjøre.

Er superimponert over Blue, og de andre hundene her, men er også glad for at Blue stikker innom for klapp og klø innimellom.

1 kommentar:

  1. Ja, de er helt fantastiske, og heeelt nødvendige når man driver stort! Farmer (Australian cattledog) hadde også potensialet til å bli kjempegod, men han var heller ikke godt trent. Det er veldig synd..:/ Veldig merkelig at de skal bite hasene på NZ, det skulle de også i MT tror jeg, men i Norge tror jeg en jeterhund får stryk på prøven om han gjør det! Det er visst ikke riktig måte å gjete på..! Liker å se på alle forskjellene i landbruket i de forskjellige verdensdelene, det er virkelig stor forskjell! Gleder meg til å ut en tur etter bacheloren!!:D Håper du har tid til et møte i NZ;)

    SvarSlett

Husk og skriv navn på hvem som kommenterer=)