Another day, another dollar!

Jeg er rett og slett superhappy for at det er helligdag neste mandag, og at jeg har helga fri. Det har vært hektisk i en uke, når Gordon har vært bortreist, og nå når Åsa har dratt på ferie, er jeg så å si alene på gården. Gordon er her, men ettersom Jackie er i england, og aldersgrensen på å være hjemme alene i NZ er 13 år, må Gordon være hjemme med barna for det meste.

I går var første dagen til Åsa ut i ferie, så hun sov til rundt 2. Gordon var i Auckland for å hente bil, og jeg var alene. Fikk beskjed klokka 11 at jeg måtte være i melkestallen med kyrne klokka 12 blank, da skulle det komme en avløser for å hjelpe meg med melkinga. Normal tid er kvart på 1 ca. Det tar omtrent 50 minutter å kjøre inn ku, og jeg var utpå et jordet i traktoren 3km unna gården. I innkjøringa fant jeg en stakkar liten ku som hadde skadet seg. Mulig falt ned en skrent eller noe, slått buken sin, og fått en stor kul på sia av magen. Gordon ba meg ringe dyrlegen, starte opp datamaskinen for å drafte(når kua går ut av melkestallen, tussler de ut til paddocken sin. For å drafte ut, har vi en datamaskin som sorterer kua ut fra en føler som tar øremerket deres, og legger ruta deres inn i en sykepaddock) ut kua, og bli igjen til dyrlegen skulle komme etter melking. Avløseren min var en liten treg jente, som brukte dobbelt så lang tid på å sette på maskin som meg, og som brukte opp alt vannet i spyling etter å ha brukt en slange. (vi bruker normalt 7). Helt sinnsykt, og henne skal jeg melke med to ganger til.

Stakkar kua hadde en byll på magen, og når dyrlegen skar den opp, klarte han å fylle to litersmål med "puss", altså verk, og enda så rannt det i 10 minutter etterpå. Ekkelt! Mannen ga meg et lynkurs i å sette sprøyter, ettersom jeg har hovedansvaret for melkinga de neste 3 dagene.


Dags for dagens oppdagelse:
Var oppe på middag til Sue og Brian, foreldrene til Gordon, i går. De hadde masse kunnskap og greier om hvordan gården har vært oppgjennom årene, og på hvor mange kyr som går sine vante dager på denne øya.

Pr. 01.01.2010 var det 35 140 000 melkende kyr på NZ fordelt på rundt 10 000 bønder.. Det utgjør (skal man ta etter gjennomsnittet) at 210 000 000 liter melk blir levert hver eneste dag. I løpet av et år (om man ser bort fra at kyrne her nede er tørre i ca 6 uker) leveres det over 76 MILLIARDER liter melk. Ut av alt det er det faktisk kun 4,2% som konsumeres i New Zealand som melk, smør, yoghurt, ost, melkepulver og annet dritt.

Det er ca 9000 mennesker i landet her som er ansatt på "dairyfarms", altså melkeku-gård, som driver med melking. Det er selvfølgelig sett bort fra de som hyrer inn svart hjelp fra malaysia eller noe. Dess mindre og mer upraktisk gården er, dess flere ansatte må til, sett i en rar vinkel.
De store melkegårdene på sør-øya har ofte karusellmelkere, plass til 80 dyr med automatisk kopp-påsettere- og avtagere. Der jobber det kun én-to personer. På drittgårder med 300 kyr og masse tungvindte løsinger, må det 3 til for å få ei melking til å gå rundt.

Om det ikke bare er mange kyr på NZ, kan jeg si at det er ved siste opptelling, 66 millioner sau, 3 millioner hester, 5 millioner "gårds"-hjort, 16 millioner geit og i overkant av 2 millioner Alpacas(lama for ull). Ikke glemm at det er omtrent 80 millioner possums, og 160 millioner kaniner og harer.
...og i underkant av 4 millioner mennesker...