Ny jobb!

Makan til mas fra folk som ikke får morgeskaffe-lesinga si på en kjedlig torsdagsmorgen..
Livet på NZ går som det skal gå, jobbing, jobbing og atter jobbing. Bestemte meg selv for at jeg ikke skal ha fri i helga likevell, etter jeg så prisene fra Japan om vi sender blomster på søndag også. Gjett om Stu ble glad, han torte ikke å spørre om jeg ville jobbe! Regnet kom i dag, så nok en gang ble jeg klissvåt ute med blomstene. Den store snakkisen hos the Bakers er hvorfor jeg synger og er glad når det regner.
Dagens oppdagelse: Jeg har fått træler i hendene hvor jeg ikke trodde det gikk an å få træler! I tillegg til en stooor-stor papercut midt i håndflata, og en stor grønn-blå-brun blåflekk midt på leggen som jeg ikke aner hvor jeg har fra.
Som de fleste vet, skal jeg bare jobbe på Dusky Farms fram til andre uka i desember. Den dagen Stu henta meg i på seminaret i Hamilton, lovte han meg å finne en jobb til meg med hester, selv om det kanskje bare var en diger melkeku farm med en hest i bakgården, hadde jeg blitt happy.
En datter av en bekjent av the Bakers eier en stall lengre oppi "middle of no-where"-langt oppi skauen, som kanskje hadde bruk for en ekstra ansatt. Som de fleste hestemennesker vet, er hestefolk litt spessielle.. Lover ting de ikke husker, og bare sier ja til alt, og håper andre glemmer det også. Men iallefall, vi ringe opp i går, og avtalte at vi skulle komme å besøke de etter lunsj i dag. Vi kjørte og kjørte igjennom skog og jorder før vi kom til en liten stall.
Sally og Philip Steiner Farm. I og med at stallen var så liten, var vel fordi de ikke har "norske fasiliteter" som ridehus. En stall med plass til 10 hester, hvor boksene var store som to AnneLine-hus, som inneholdt stooore spranghester! Ute sto det enda 10 til, enda større enn de som sto inne.

Sally og Philip Steiner driver en sprangstall, hvor de rir andres eller egne salgshester. Når jeg møtte de, spurte Sally meg ut om hva jeg kunne og hva jeg har jobbet med med hest. Etter en liten runde rundt i stallen, spurte hun meg plutselig når jeg kunne begynne! Etter andre uka i desember, setter jeg ferden mot deres stall! Jobben min blir å ri, møkke litt, og sist men ikke mist, bo sammen med de i en hestetrailer, på farten rundt om kring på New Zealand! Må ikke glemme at den traileren også inneholder 10 topp trente spranghester som skal konkurrere i de store sprangstevnene! Som hestepasser skal jeg sale opp, pynte, ri og varme opp hestene deres på stevnene, som som regel varer fra torsdag-søndag.
De har også behov for flere ansatte, men det var visst vanskelig å finne folk så nære byen som liker hester. Makan til latskap. Det jobber allerede to der, men de skulle visst sparke han ene gutten. Maori-gutt som ikke hadde peiling på hest, men som bare kunne skuffe dritt fra boksene. Heller ei hestejente som synger, enn en maori-gutt som bare smiler, sa de...

Hesteprat-spesialitet:
Når jeg kom til stallen sammen med Stu, snakket jeg og Sally litt sammen mest Stu hørte på. Etter vi dro, spurte han om hva i all verden vi snakket om, han prøvde å fatte samtaleevnet men han sa det hørtes ut som "Sally: ømømhømø. Hanne: Øhømøøø. Sally: ØMØ!! Hanne: ømhøhøøm. Sally: Øh!! Hanne: øhømøøh. Sally: Øhøøø!!"
Merkelig det med hestefolk altså, hvor likt det er over hele verden. Jeg lo ganske godt når Stu fortalte meg det der. Han sto jo oppi oss og hørte på når vi snakket. Vi snakket forresten om Geir Gulliksen og Tony Andre Hansen i OL...

Jeg gleder meg iallefall til desember, selv om jeg skal nyte tiden i min egen store leilighet blandt blomstene til da.