Tsunamivarsel!

Da er jeg tilbake til regn, blomster, killinger, kalver og tidlige morgener.
Dagene går i det samme, blomster og atter blomster. Jeg synes faktisk det er helt greit, liker jobben min forsåvidt, og er heldig som har en 9timers arbeidsdag i strekk, og har ettermiddagen og kvelden fri. Resten av gjengen driver jo med melking, så de har 3-4 unødvendige fritimer midt på dagen.

Isabel og Stardust begynner å bli flinkere! Enda så må lillejenta vår lokkes rundt av flaska, men hun blir mer og mer vant til å ha på grime.
Barna har skoleferie nå, så det er fullt kjør hele dagene. Jeg hører "HI HANNE!" ca tusen ganger pr dag, kanskje ikke noe jeg kommer til å savne når de er tilbake på skolebenken igjen.

Killingene fortsetter å komme til verden, jeg tellte hele 32 små søte i går. Kun én har dødd, som er ganske bra. Vi hadde regnet med 5-6 allerede. 4-5 mammer venter fremderles sine, så vi får håpe det beste! De er jo så søøøøte!

Det raset inn med meldinger om at jeg måtte passe meg for tsunamien, og som sant er, så var det ekstrasendinger på radioen hele morgenen om jordskjelvet nær Samoa. De opplyste hele tiden at en bølge skulle treffe kystlinjen, også Tauranga, men den var bare 1 meter høy. Ble litt irritert på at de først skremmer alle med at mange kan dø av en flodbølge, så at den er bare 1 meter høy. Plutselig nevner de at bølgen kommer i over 400km/t.. det kunne de jo nevnt sammen med "en meter høy", mener nå jeg.. Varselet ble trukket tilbake ca en halvtime før den skulle treffe oss.
Opplyser om at jeg bor på en stor høyde, mange kilometer fra kystlinjen, eneste vi kan merke tsunamien på, er at elva får en liten bølge! Ingen fare, folkens!

Det er forsåvidt litt gøy at det står så mye om New Zealand i nettutgaven til VG, selv om det ikke var så dramatisk!

Auckland!!

Jeg er litt redd for at dette blir et rotete og langt innlegg, men hva gjør vel det! I går kom vi hjem fra en meget vellykket, utrolig artig og våt (som i øller) helg i Auckland by. Jeg husket vagt at jeg skrev et innlegg på fredagsnatten, men tørr ikke lese det igjen. Det får bli med at dere leser det. Etter en fuktig natt på byen på fredag, hvor vi kom tilbake til hostellet i 4-5tiden (står sikkert i forrige innlegg). I og med at vi hadde så mange planer, skulle vi stå opp tidlig på lørdag. Dessverre så hadde et flertalls glass med øl bedre argument enn morgensola i Auckland..
Turen, etter vi hadde stått opp, gikk til et museum, maori og krigsmuseum. Ikke det morsomste på turen, men latter ble det likavell...
Mat, og rett ned på havna for å se på kule kraner og containere, og sist men ikke minst en øl. Hva er vel ikke bedre med en øl i solnedgangen på ei travel havn? Dyr var den også...
Kvelden ble nok en gang fuktig, og etter noen idioter av noen Australienere stjal jakken min med nz-telefonen min i, ble natten brukt til "jakkejakt". De tok telefonen når vi ringte, og fortalte at de var på Showgirls.

Showgirls, fant vi fort ut, er en strippeklubb. Aussiene svarte ikke mer på telefonen, så vi måtte jo ta turen inn. Feitze hadde ikke pene nok klær på(noe som han er evig skuffet for) for å komme inn, og AnneLine gadd ikke bruke penger på å se nakne damer sprette rundt ei svingstang, så det ble med meg og Alan. For å si det slik, jeg TROR det var et horehus, i og med at man kunne gå opp trappa for "FULL SEX & FULL SERVICE". Ikke ille, rart det bare var 10 mannfolk der oppe, billigere enn andre klubber var det også. Og billigere for damer enn menn... Makan..
Vi fant de ikke, så da er jeg herved jakkeløs. Ny telefon ble kjøpt i dag, og jeg har det samma NZ-telefonnummert enda, om noen skulle lure.

Søndag måtte vi sjekke ut fra rommet klokken 10. Det føltes som bare sekunder etter jeg hadde sovnet.
Turen gikk til SKY TOWER! Jeg hadde gått hele helga, og uka før, å stæra opp alle til å bli med meg for å hoppe, så da jeg endelig hadde kommet meg til skytower, hadde hangoveren tatt hodet mitt til fange. Men likavell, den tøffeste jenta feiga ikke ut nei! Kristian hoppet først, Alan var supernervøs, så jeg etterlot han på toppen! Driiitgøy! 102meter, og i basehopp, NZs høyeste hopp. Man er festa til en wire på hver side, slik at man bare blir med wieren ned og lander på bulls eye. GENIALT! Jeg vet hva jeg skal dra pappa med på når han kommer!

Akvariumting senere på dagen, og jeg har aldri i hele mitt liv ledd så mye av å stå på noen krakker på et rullebånd for å ta bilde av teite fisker. Rett og slett!

Se flere bilder på facebook, og les bloggen til Anne Line også, www.alds.blogg.no

Vi har forresten flytta klokka én time fram, så nå er jeg 11 timer forran Norge.

Rapport fra Auckland By!

I skrivende stund er klokka slått 04:39 lørdags morgen, New Zealands tid. Ergo, vi har ikke hatt ett minutt søvn siden vi sto opp i morges, altså, vi (Anne Line: Æ føle mæ foill! Hanne: Ja, du sjer ut som en stranda hvalross der du ligg) ligger på YMCA midt i svarteste sentrummen av Auckland. Anne Lines kjørekunnskaper fra O' store Levanger by ble mektig utfordret i 10 felts bilvei, med et drastisk bytte av fil, nærmere 4 filer i en smekk. Skal ikke fremheve at noen Kiwier ble hissige på hornet...

Altså, vi har ankommet Auckland. Mamma Mia showet var helt i superklasse! Bedre enn filmen til og med. Ved siden av meg satt en mann, som var en av de feiteste, og største av de mennene jeg har sett i hele mitt liv. Når jeg har dårlig plass i stolen, tar mannen ved siden av meg VEL stor plass. Iallfall, når gjengen på scenen sang, sang han med, og når sistesangen startet, var han den første til å reise seg opp og synge og danse med. Hadde jeg hatt bare én drink til innabords, hadde jeg garantert gitt han en stor bjørneklem! Bildet er fra pausen i Mamma Mia Showet, hvor vi storkoste oss med en Strawberry drink under juletreet (?????)

Dagen har gått i litt shopping, jeg har kjøpt meg speilreflekskamera! Da blir det mange flere bilder fra NZ, både geitebabyer, Sky Tower Jump og sikkert mye annet "ræl!"

Påfølgende kveld har gått i ØL! Vi møtte Alan(england) og Feitze(canada), før vi dro til en eller annen pub for noen pilsner. Anna og Fredrik (Sverige) kom litt senere sammen med Christian (danmark).
Øl ble det, og kvelden ble lang. Ganske gøy å veksle mellom 3 språk når man sitter der. Supertrøndersk mellom meg og Anne Line, når vi ikke vil at anna skal skjønne hva vi sier(Fredrik forstår ikke norsk idetheletatt), og svensk-norsk, når vi vil at svenskene skal skjønne hva vi sier, og engelsk når vi bestemmer oss for at alle skal skjønne hva vi har på hjertet vårt en sein fredagskveld. Bildet forklarer en trivelig kveld. Fotogen som vanlig, Anne Line litt sløret i blikket. Vi har slått vår personlige rekord i å være våken lenge, drukket mange pils, og likevell er våken. Nei, forresten.. Anne Line sovnet nå... Snille Alan fant lommeboka hennes på pubben etter vi dro, så da må vi hooke opp med de i morgen også. Gleder meg til å møte Berit i Sky Tower i morgen. Skal ta den raskeste veien ned igjen. Bilder kommer!
Vi prøvde forresten å lære gutta triksene med snusboksen.. De likte ikke smaken av snus (pinglene) så hvorfor ikke bare lære de triksa?

God natt Auckland, byen som tydeligvis aldri sover...

Og navnet er "Unstabil"

Det blir bare varmere og varmere dager på New Zealand, mer fuglesang, grønnere trær, flere geitebabyer og flere kalver. I dag fikk vi 4 nye kalver fra auksjon som vi skal flaske opp, en har allerede fått navn; Unstabil.. Når den tryner 3 ganger på tur inn til låven, var jo navnet selvskrevet, mente Tim. Enig!

Ellers går dagene som vanlig, jobbing og soving. Har begynnt å prune de andre blomsterne, altså jeg plukker det som er før vi skal kutte ned resten med motorsag. Det blir godt å få det unnagjort, men jobben er slett ikke så ille. Ipod redder nok en gang arbeidsdagen, og jeg plukker massevis mens det er sol, slik at ejg slipper å bevege meg utendørs når det er "shower", altså regnskur! Utrolig hvor fort de kommer, regnskurene, rekker ikke å ta på regnjakka før jeg er gjennomvåt. Og er blomstene våte, blir det kaldt til de stakkar, lange fingrene mine. Ergo, bedre å være ute når det er sol, og inne når det er regn. Ikke ille tenkereslutat av en trønder som elsker regnvær.

Om nøyaktig 2 dager kommer Anne Line til Dusky Farms, og om nøyaktig 3 dager er jeg og Anne Line på tur til Auckland! To timers kjøring, så blir det Mamma Mia-show og pils etter det! Mer planer har vi ikke, enn å møte Berit på lørdag, muligens til lunsj!

Slenger inn et bilde av Anne Line i hennes arbeidsoutfit! Hun må ha litt mer solide arbeidsklær enn meg som tasser rundt i store joggebukser og en ullgenser str Mann!

Have a nice day - Somewhere else!

Argumentene ble ikke for mange til at det hindret oss i å ta en skikkelig "sleep-in" i herskapssenga til Anne Line i morges. De rakk rett og slett ikke til at vi skulle ofre de dyrebare morgentimene til å rusle rundt i en skog fullt av fugler. De ble heller til at, etter en jabbfull kveld med Benny Knapp og cola, vi sov til halv 12.. En bedre morgen har jeg ikke hatt siden jeg dro fra Norges land, rett og slett. Planen var å dra til Mount Maungatautari (eller no??), i et fuglereservat. Vi utsatt det litt til, og så en rosafilm. Vi jabbet og lo igjennom hele filmen, som resulterte i ei perfekt lita-helg i utkanten av Putaruru.
Turen videre gikk til fuglefjellet, og en liten tur rundt ei løype der. Dessverre så vi ingen fugler, annet enn et par store rare i et bur. Vi fikk iallefall se en ordentlig NZ-skog, og hørt litt fuglesang. Jeg er bombesikker på at vi fant cannabis langs stien, bare bedømm på bildet! Folk, til og med i skogen, er så trivelige, sier hei og alt mulig. Håper ikke de stusset for mye på t-sjorta til AnneLine, hvor det sto " Have a nice day - Somewhere else!"

Turen etterpå gikk litt ned igjennom bondelandet. Igjennom en stoooor skog, før vi plutselig kom til en liten landsby, hvor vi også fikk servert månedens beste pizza. De hadde bare to glass, enn så lenge...

Nå er jeg back til Dusky Farms, alene. Telefonsvareren min sa at de var borte,og stakkar Isabel, det er jo en hel time siden hun skulle vært i seng..
I morgen er det tilbake på jobb, og 4 dager til vi setter snuten mot O' Store Auckland, Mamma Mia og Sky Tower!

FRI!

Da har jeg fri, endelig faktisk, de siste tre ukene har vært slitsomme, men attpåtil gått fort! Er litt overrasket over meg selv, jeg våkner 10 minutter før klokka mi ringer hver morgen. Litt irriterende også, da jeg har et slingringsmån (slumringstid) på 30 minutter. Kjedlig å våkne enda 10 minutter før slumreperioden starter! I morges våknet jeg forsåvidt av et rifleskudd rett utenfor ruta mi, vi har som mål å utrydde kaniner på gården. Det blir litt av en jobb, og et større hull (graven til de søte kaninene) må graves, så vi slipper å ende opp med enda flere uhyrer som vil ha ferskt kjøtt til frokost. På bildet er kattefella vår. Det er en katt som går å lusker rundt her å produserer alt for mange andre vill-katter, så nå endelig skal vi få hass på henne. Stygg er hun å. Så fella er den gamle possum-fella, med en død kanin som agn. Kreativt, men funker forhåpentligvis. Håper forsåvidt kaninen ikke blir hengende der for lenge, vil ikke at hønene og Stardust ska kjenne liklukta...

Siste halvdel av fredagen i dag ble litt måfå, jeg gjorde jobb som ikke var nødvendig. Men hva gjør man ikke for å tjene penger, og å stå ute i sola for å gaule sangene til Kurt Nilsen ut i New Zealands varme luft! Stu ba meg om å gjøre den jobben, så det var ikke mi skyld at jeg tjener penger på dritt!

Geitebabyene er fortsatt søtest i verden, og det kommer flere og flere for hver dag som går! I dag fikk vår første "pet", altså tidligere koppkilling små bebiser, så nå er det mulighet for å komme litt nærmere enn bare på andre siden av busken, for å se på de søte små! Se den stolte pappaen da! Kjekkas, ikke sant? Han er lillebroren til Johnny Cash, og sønnen til Willie Nelson, og selvfølgelig heter han Elvis! Han er også en pet, og vil gjerne ha maisen sin til fast tid hver dag!

I morgen går turen ned til herskapshuset til Anne Line, hvor vi skal drikke cola til vi ikke er trøtte lengre, spise sjokkis, spise potetgull å se film, denne gangen Benny Knapp. (Benjamin Button)

De første babybildene!

Seee så søte! De to ovenfor treet ligger bare å hviler, mens en annen mamma, med to absolutte nyfødte står rett nedenfor treet. Jeg så fødselen av den første, men var litt redd for at hun skulle oppdage meg til å sitte å vente på evt flere små søte, loddne øre-barn! Vi har allerede kåret den flotteste geitefamilien, enda halvparten ikke har kommet enda. Hvit mor, med trillinger. En er helt brun, med to hvite klover, forsåvidt på ventstre fram og ventre bak, en med brunt hode, og en som er helt hvit med brune flekker over øynene! Mer nydelige småbebiser har jeg aldri sett!

På lørdag skal jeg laine meg opp ovenfor beitet med følgende utstyr:
Selbu-stol
Cola
Snus
Bok
Kikkert
Rifle (i tilfelle kaniner)
Sjokolade (verdens beste)
Kamera
Telefon (må jo ha min timelige samtalen med AnneLine)
Penn og papir (kan være kjekt)

-der skal jeg forsåvidt sitte å være lat, helt til jeg drar til Putaruru og AnneLines seng, for å sove enda mer.

Nok en possum i fella i dag, og Stu er jævlig med meg, for han vet at jeg HATER possums! Han satte buret med possumen rett bak veggen i vedsjulet jeg passerer for å gå fra lunsj. Når jeg passerte veggen, skvatt jo possumen, buret tippet ned og rett forran beina mine! Enn om jeg hadde hatt et dårlig hjerte!! Iallefall fikk jeg se at den døde, med mine egne øyne! Selv om jeg ikke ville ta i possumen, hverken død eller levende, så er jeg ganske fornøyd med å se den blåst ut hjernen av! En fornøyelse! Se så STYGG!

Stardust har blitt frisk igjen, til min store glede! Kan nesten ikke vente til vi får 4 kalver til, da blir det litt mer action på jordet! Gøy med lekekamerater også!

Merker på meg selv at det blir mye dyreprat, er nok mer glad i dyr enn blomster. Stu sa jo at jeg kom til å bli dritlei av blomster fram til jul. Jeg nyter fremderles synet av plukkete blomster, og synes de er nydelige! Bare se!

Tilbake til late dager!

Da er stress-perioden på Dusky Farms unnagjort for denne gang, og "latmannslivet" er i gang igjen. Planen Stu satte opp for meg i dag var å plukke de siste boksene som skal sendes i morgen. Jeg ble, utrolig nok, ferdig til lunsj. Etter det, og det var meg en stor hinsides glede, å stusse de siste buskene jeg har prakktes med i 1,5 mnd! Har riktignok hatt noen uker opphold nå, men jammen meg hadde jeg en ny giv til klipping av busker du! I og med at den nye given kom og sola steika meg i ryggen, ble jeg ferdig lenge før afternoon tea, og jeg var arbeidsledig igjen. Stu hadde gått ned til elva for å fiske Whitebait, slike små-små usynlige fisker som man bare ser øynene på, så vidt, når de ligger der nede i koppen han så stolt viser fram når han kommer opp...

Stardust har vært syk, veldig syk. Hun er forsåvidt syk enda. Stu gjorde en stor feil med å gi henne pulvermelk med en gang hun kom opp hit, og tenkte ikke på at magen var litt urolig av å sitte bak på hengeren opp den utrolige humpete gårdsveien, og at hun bare har drukket ekte ku-melk før.
Øynene er helt innsunket, hun er supertynn og klarer så vidt å reise seg. I går kveld, skulle vi nok en gang gi henne noe mot dehydrasjon. Hun hadde ikke energi til å løfte hodet en gang, så jeg måtte klemme væsken inn i munnen hennes. Etter en desiliter, og en halvtimes pause, hadde hun fått nok energi til å suge i seg en liten desiliter helt selv. Det var noe annet enn de to litrene hun drakk på styrten de første dagene.. I kveld var hun heldigvis bedre, men etter å ha snakket med Anne Line, er jeg fremderles litt redd for det nye hjertebarnet mitt..

Geitebabyene popper ut i lia her, til min store glede. Tvillinger, eller trillinger, er ikke helt sikker, kom i går, og to nye single kom i dag. Gøy for meg å gjemme meg bak busken med kikkert å se på de små nøstene! I morgen er de første små 2 dager gamle, altså de har sovet bort fødselen å begynner å løpe rundt å leke! Jeg GLEDER meg! Bildet er fra google, kan nesten ikke vente til jeg kan smugfotografere små søte løpende rundt.

Fri i helga som kommer, det er noe jeg virkelig ser fram til! Endelig sove! Sove, sove, sove og sove! Hele lørdagen! Og når jeg våkner, skal jeg klipe igjenn øynene bare en time til, for å så kanskje snu meg en gang. Etter jeg er helt sikker på at jeg har sovet maximum, skal jeg tasse på do en tur, så i kjøleskapet for å hente en cola, ta en stor plate sjokolade fra godterihylla mi, for å legge meg ned i senga igjen. Jeg lover, jeg skal ikke bevege meg noe mer før jeg skal kjøre ned til Anne Line. På søndagen er planen å gå rundt et slags fugle-fjell-resorvat-lignende greier, og tror du ikke at de anbefalte oss å gå opp ved soloppgang, i og med at fuglene synger mest på den tiden. Fjell-turen skal jeg absolutt på, men tror Anne Line på ha noen virkelig gode argument for å få meg ut av den store senga hennes tidligere enn nødvendig på min første fri-søndag på mange uker. Lykke til!

Geitebaby!!

Da har vi fått vår første geitebaby! Den er sååå søt, selv om jeg bare har sett den i kikkert.. Mammaen er en førstegangs, og har aldri vært en "pet", altså koppkilling, så hun er ganske sky. På bildet sitter jeg sammen med Elvis, som er den stolte pappa (til alle som skal komme til verden), og ettersom mammen er helt hvit, ble jo killingen helt sjokoladebrun! (??)
Som regel, når den første killingen har kommet til verden, kommer resten ganske fort, så håper jeg våkner til masse små søte brek i morgen tidlig!

Vi skulle bare sende en liten last til Japan i dag, men det ble jo over 25 esker i dag også... Makan hvor fort tiden går i plukkingen når man synge høyt til Hærmætti Tyslandband! Vi har nesten plukket ferdig to blomstertyper nå, så det begynner virkelig å minke. Om noen måneder er alt ferdig, og da går jeg i gang med motorsag for kutte ned alt for februar-mars-sesongen.

Våren begynner virkelig å vise seg fram for fullt. I dag gikk jeg uten lue hele dagen! Det er vår det!! Selv om det pissregnet hele dagen, så var det ganske varmt, muligens opp til 20 grader ved lunsjtid!
Sue og Stu kom hjem i halv 10 tiden, og ba meg sove ut litt i morgest... Altså, frokost kl 8 istedet for halv 8... Ikke norsk-sove-ut-halvtime-til-overs akkurat, men absolutt fornøyd..

Helga består nok en gang av jobbing, og jeg begynner å bli vant til å dra den lange, flotte kroppen min opp av 2 stk varme dyner hver morgen klokka 07:29. Frokost er selvfølgelig 07:30. Det tar nøyaktig 20 sekunder å gå fra min leilighet og til deres hus, så dere kan regne ut selv hvor lang tid jeg bruker på å ta på meg treningsbukse, to gensre og ei stor lue..
Siste sending til Japan i morgen før den store festivalen er over for denne gang, og jeg skal ikke legge sjul på at å pakke den siste pakken i morgen blir en stor fornøyelse! Jeg liker faktisk å pakke, selv om pakkebua er ganske kald om morgenen. På det første bildet er pakkebua, med kjøleskapet og garasjeporten til venstre i bildet. Rett fram ser man faktisk min leilighet, jeg har jo inngang fra selve arbeidsplassen. Oppe til høyre er jakt-fangsten de siste årene, skal prøve å få et bedre bilde av kraniene med hornene, ganske unike! Trappa opp der, er hvor vi holder alle eskene vi pakker i, og evt besøk som vi kaster oppi dobbelsenga langt der oppe. Personlig, så hadde jeg aldri gått ned den trappa i den tilstanden jeg er i om morgenen.
Det andre bildet er også pakkebua forsåvidt, sett utenifra. Leiligheten min er vinduet til venstre, med den nydelige balkongen min. Skulle kanskje tatt bildet en solskinnsdag, men regndager er de roligste, ergo, tid til å ta med kameraet å knipse litt.. Gleder meg til neste uke, da skal vi ha vårrengjøring. Har aldri gledet meg til å rydde, men nå gjør jeg faktisk det. Hammer og spiker gjør underverker for å få opp noen hyller. Kan ikke påstå at knagger og hyller er en trend her. Ikea hadde gjort det stort i min pakkebu.

Stu og Sue er i 40årsdag i kveld, så jeg sitter (terrorist)barnevakt til de søte små. Dukes of Hazzard sto på planen, og merkelignok så var det bare jeg, Tim og Isabel som lo så vi grein. Nicola er i puberteten/trassalderen, så hun vil ikke synes noen damer er pene, gutter er kjekke eller biler er kule i tilfelle vi kan ta henne på noe. Greit for meg, men hun skal nok forandres iløpet av året. Disse barna er de enkelste å bestikke noensinne. "Hvis dere er snille i kveld, får dere en kjærlighet på pinne av meg i morgen" Vips, så var alle i seng. Realt gitt!

Ny jobb!

Makan til mas fra folk som ikke får morgeskaffe-lesinga si på en kjedlig torsdagsmorgen..
Livet på NZ går som det skal gå, jobbing, jobbing og atter jobbing. Bestemte meg selv for at jeg ikke skal ha fri i helga likevell, etter jeg så prisene fra Japan om vi sender blomster på søndag også. Gjett om Stu ble glad, han torte ikke å spørre om jeg ville jobbe! Regnet kom i dag, så nok en gang ble jeg klissvåt ute med blomstene. Den store snakkisen hos the Bakers er hvorfor jeg synger og er glad når det regner.
Dagens oppdagelse: Jeg har fått træler i hendene hvor jeg ikke trodde det gikk an å få træler! I tillegg til en stooor-stor papercut midt i håndflata, og en stor grønn-blå-brun blåflekk midt på leggen som jeg ikke aner hvor jeg har fra.
Som de fleste vet, skal jeg bare jobbe på Dusky Farms fram til andre uka i desember. Den dagen Stu henta meg i på seminaret i Hamilton, lovte han meg å finne en jobb til meg med hester, selv om det kanskje bare var en diger melkeku farm med en hest i bakgården, hadde jeg blitt happy.
En datter av en bekjent av the Bakers eier en stall lengre oppi "middle of no-where"-langt oppi skauen, som kanskje hadde bruk for en ekstra ansatt. Som de fleste hestemennesker vet, er hestefolk litt spessielle.. Lover ting de ikke husker, og bare sier ja til alt, og håper andre glemmer det også. Men iallefall, vi ringe opp i går, og avtalte at vi skulle komme å besøke de etter lunsj i dag. Vi kjørte og kjørte igjennom skog og jorder før vi kom til en liten stall.
Sally og Philip Steiner Farm. I og med at stallen var så liten, var vel fordi de ikke har "norske fasiliteter" som ridehus. En stall med plass til 10 hester, hvor boksene var store som to AnneLine-hus, som inneholdt stooore spranghester! Ute sto det enda 10 til, enda større enn de som sto inne.

Sally og Philip Steiner driver en sprangstall, hvor de rir andres eller egne salgshester. Når jeg møtte de, spurte Sally meg ut om hva jeg kunne og hva jeg har jobbet med med hest. Etter en liten runde rundt i stallen, spurte hun meg plutselig når jeg kunne begynne! Etter andre uka i desember, setter jeg ferden mot deres stall! Jobben min blir å ri, møkke litt, og sist men ikke mist, bo sammen med de i en hestetrailer, på farten rundt om kring på New Zealand! Må ikke glemme at den traileren også inneholder 10 topp trente spranghester som skal konkurrere i de store sprangstevnene! Som hestepasser skal jeg sale opp, pynte, ri og varme opp hestene deres på stevnene, som som regel varer fra torsdag-søndag.
De har også behov for flere ansatte, men det var visst vanskelig å finne folk så nære byen som liker hester. Makan til latskap. Det jobber allerede to der, men de skulle visst sparke han ene gutten. Maori-gutt som ikke hadde peiling på hest, men som bare kunne skuffe dritt fra boksene. Heller ei hestejente som synger, enn en maori-gutt som bare smiler, sa de...

Hesteprat-spesialitet:
Når jeg kom til stallen sammen med Stu, snakket jeg og Sally litt sammen mest Stu hørte på. Etter vi dro, spurte han om hva i all verden vi snakket om, han prøvde å fatte samtaleevnet men han sa det hørtes ut som "Sally: ømømhømø. Hanne: Øhømøøø. Sally: ØMØ!! Hanne: ømhøhøøm. Sally: Øh!! Hanne: øhømøøh. Sally: Øhøøø!!"
Merkelig det med hestefolk altså, hvor likt det er over hele verden. Jeg lo ganske godt når Stu fortalte meg det der. Han sto jo oppi oss og hørte på når vi snakket. Vi snakket forresten om Geir Gulliksen og Tony Andre Hansen i OL...

Jeg gleder meg iallefall til desember, selv om jeg skal nyte tiden i min egen store leilighet blandt blomstene til da.

Piano lessons

Som overskriften tilsier, har jeg begynnt å spille piano igjen. I og med at jeg ikke har peiling på noter, så må jeg bare spille de sangene jeg allerede kan, eller evt har hørt før. Nå har jeg brukt to dager på å lære meg "Für Elise", og kan den utenat. Bra jeg har Nicola til å vise meg grepene, så kan jeg overlate hjernen min til å huske de. Nicola er veldig flink til å spille piano, men hun har ikke snøring på å spille etter gehør... Ikke en gang "lille petter edderkopp"...
For ikke å glemme det viktigste, så hater jeg kritikk, så mine pianotimer må gå alene. Enkelt og greit...

Kalven, Stardust, har vært ute i dag, med grime og hele pakka. Litt uvillig i starten, men når den ble litt sikrere, var det fullt kjør på jordet, med Isabel i hælene. Ganske gøy å se på, faktisk så gøy at jeg glemte å hente kameraet. Blir nok flere dager på jordet.

Jeg begynner å glede meg til helga, da skal jeg ENDELIG sove ut litt. Nei, det er ikke nok med 9-10 timer søvn hver natt, det blir bare tyngre å tyngre å stå opp om morgenen, i og med at jeg ikke har hatt mulighet til å sove ut siden en dag første uka jeg var her.. Da hadde jeg jetlag, så klokka slo 8 før jeg våknet. Den skal nok se 11-tallet i helga og vel så det..

Kalv!

Den store dagen i morgen, hele 44 bokser skal sendes bort, ergo litt overtid i dag. Pr i dag har jeg 33 timer avspassering til gode, som utgjør omtrent 4 dager med lønn! Det blir gøy, selv om jeg kanskje ikke for overført de til neste gård jeg skal på, som jeg kan bruke når jeg har besøk.

Ellers har vi kjøpt en kalv i dag. Kjøper to til i neste uke. Hver av barna får en kalv hver, hvorav Isabel skal flaske opp sin ordentlig, som et kjæledyr. På skolen har de en klubb som helter Kalveklubb, og de har med seg kalven sin på skolen i slutten av oktober og deltar i en konkurranse på snillest og tammest kalv. Stardust, som den har fått tildelt som navn, er kjempesøt, og bare et par dager gammel. Isabel satt med den i en time i dag, og den er allerede kjempetam. Tim og Nicola sine kalver kommer i neste uke, etter at Stardust har blitt mest knyttet til Isabel. Den skal trenes i leiing, navnet sitt, og å følge etter Isabel uten leietau. Håper jeg får komme til skolen når de har konkurransen, jeg skal jo tross alt være med å trene den!

I morgen skal jeg og Isabel tegne plakat til Stardust, hvor vi skal male navnet hennes som vi skal henge på hengeren når vi frakter den til skolen. Hva gjør man ikke for å vinne en konkurranse i dette landet!

Sunny days!

Barnevaktkvelden er straks ferdig. Jeg kan ikke forstå hvorfor de ga meg så mange instrukser, jeg skulle jo bare sitte her uannsett. Nicola og Tim gikk å la seg helt av seg selv ti over åtte, når programmet deres var ferdig, og nå er det helt stille. Jeg har ikke åpnet kjeften siden Sue og Stu dro. Genialt, barna er det ikke mulig å snakke til uannsett når de ser TV så..

Onsdag går siste storsending med blomster opp til Japan, hele 35 bokser skal pakkes og sendes, og de er allerede plukket. I morgen blir det sortering, så pakking på onsdag. Deilig å ha fulle dager, iallefall ettersom gradestokken viser over 20 grader på dagen. Merkelignok, når det er superblå himmel (bildet), så er det frost om natta. 1 minus i natt, så hele plena var helt hvit. Godt med litt frisk luft! Jeg kommer sikkert til å savne det den dagen jeg våkner opp til 30 grader kl o7:00am.

Den store happeningen i dag var avisa. Det var jo flyfoto fra åpningen av brua, og deeeer...neeei, deeeee...... akkurat DER var Isabel på bildet... Jøss... Allerede klippt ut og hengt over senga. Isabel i avisa! (blandt 2200 andre...)

Ei givende helg!

!

Da er nok ei givende helg over, med både jobbing og fri! Etter en travel arbeidsdag fredag, dro jeg ned å møtte Anne Line i Bethlehem, hvor hun kom rånende med sin flashe corolla! Vi dro opp til meg, jeg gjorde ferdig det siste av arbeidet, siden hun kjørte fortere fra Putaruru enn jeg gjorde for et par uker siden. Etter litt omvisning, labbing og skifting dro vi ned til Bayfair, som er et stoort kjøpesenter i Tauranga, og shoppa litt. Sushi på menyen, som Anne Line smakte litt av, og hjem med cola, potetgull, sjokolade og film etterpå. Må ikke glemme at Anne Line fikk ny hårfarge, av frisøren Hanne. I kjøkkenvasken!
Har kommet i den oppfattningen, at hvis man legger seg til å sove med den oppfatningen at klokka bare er halv 10, så er man mer opplagt når man vokner dagen etter, enda hvor sent det er når man legger seg. Alt er psykisk!

Lørdagsmorgen, opp og jobbe. Anne Line sov til etter morning tea, som alle i denne familien synes var ekstremt. Jeg lot være å nevne at i Norge sover man gjerne til 12 i helgene. Etter lunsj dro vi ned til byen igjen for den store happeningen!

Rugby og Mt. Maunganui
Før klokken 2 var vi på plass på stadion for å se på Steamers spille mot Canterbury. Jeg var evig spent på om min drømmemann, Daniel Carter skulle spille for laget sitt, men neida, han ladder visst opp til neste landskamp. Vi var klar for kampen som vi trodde skulle starte klokken 3, men da fikk vi beskjed om at den ikke startet før halv 6. Tid for sightseeing på Mt. Maunganui, måtte jo vise Anne Line den fineste bydelen man kan finne i verden. Stooor strand førte oss til turen vi skulle ta rundt Mount, samme som meg og Grace for et par uker siden. Etter som Marit Sandvik har vært så SUPERSNILL å faktisk sendt meg PAKKE (hinthint), så hadde vi Kvikklunsj på turen. Snille Marit som sender sjokolade til Hanne som er halve jordkloden unna. Skulle ønske noen kunne sende snus også...
Vi satte oss ned å nøt brusen fra sjøen, fuglesang og et herlig solvær som varmet en vakker sjel!
Stranden på ved mount er nydelig, og alle surfere var ute på denne solskinnsdagen. Ikke så alt for få menn rundt om kring i bar overkropp. Etterpå dro vi tilbake til Stadion, eller, etter en liten ufrivillig sightseeingrunde rundt i Taurangas rikmannsstrøk (vi blir her for godt), så kom vi endelig fram. Fant endelig plassene etter masse rot med ei distre dame en en liten unge. Skjønner ikke hva slike gjør på en rugbykamp.
Canterbury er New Zealands beste lag, og tror du ikke Steamers slo de! YEAH, en perfekt kamp som skapte stemning i en allerede solvarmet kropp! Tilbake til Hannes unit, med cola, potetgull og film igjen! Hva er vel ikke ei helg uten cola!

Søndag, og opp på jobb igjen. Anne Line sov selvfølgelig, hun må jo få hvile seg etter 3 uker i strekk med kalvemating. Etter lunsj ble hun med meg på jobb, før jeg fikk fri kl 3. Jobben besto av plukking, og hun forsto hvor deilig det er å synge ut blandt blomstene i solskinnet mens man plukker til enda mer smilende amrikanere og japanere!
I og med at det var søndag, og selvfølgelig farsdag i dag, måtte de legge den store åpningen av "The Bridge" på en slik solskinnsdag. Bakers var nede på åpningen, og det var visst mange tusen tilstede. Etter vi var ferdige på jobb, tok vi turen nok en gang til verdens fineste bydel, Mount Maunganui, ikke over brua, den var jo stengt igjen. Litt shopping (alt er søndagsåpent i de store byene på NZ), og nøt en bedre "tea" på en liten café. Denne gangen sølte jeg ikke hele kaffen nedover genseren min, heldigvis.

Nå har Anne Line dratt, og jeg gruer meg til å ikke ha noen å jabbe shit med når jeg egentlig skal sove. Neste helg har jeg fri igjen,og om jeg ikke har noe storviktig å foreta meg, så skal jeg tilbringe det meste av den, sovende i den store dobbeltsenga til Anne Line! Nå har vi begge NZ-telefoner, og kan tekste og ringe villt til hverandre uten at vi betaler teleskritt eller noe sånnt! GØY!

Det handler om vinter!

En helt vanlig dag på Dusky Farms er unnagjort. Etter lunsj i dag, skulle Vinni, en nabogutt, komme å jobbe litt. Han er motocroskjører, og vil så gjerne ha penger. Vinni er 15 år, og en liten dott av en snørrunge. Har nettopp barbert av seg hanekammen, og etter hva Tim har fortalt, blotter han snabeln minst en gang pr busstur til skolen. Han gikk faktisk hele dagen, fra lunsj til arbeidsslutt å trodde jeg ikke snakket engelsk. Makan... Og når Stu sa jeg kom fra norge, fortalte han at han aldri hadde hørt om "norway" før, og ikke visste hvor det lå. For en type! Tipper jeg skal dra fram globusen i morgen, og fortelle på engelsk at der hvor jeg bor, lærer vi engelsk på skolen fra andre klasse.

Anne Line kommer i morgen, og jeg gleder meg. Da blir det ei helg full jabbing. Må desverre jobbe, men noen timer har vi da av likevell. Anne Line må jo få se sjøen hun også, innlandsbonde som hun er på New Zealand. Må nesten vaske litt i leiligheten min, det er rent, ikke noe med det, men Anne Line skal tross alt ligge på gulvet å glane inn under senga mi, hvor det er storproduksjon av hybelkaniner.

Det er omtrent 10ende gangen vi har fiskepai til middag i dag, ikke meg i mot, det er kjempegodt. Skal få Sue til å skrive ned oppskriften, sånn at jeg kan lage den når jeg kommer hjem! Trodde aldri i livet at fiskepai skulle smake all verdens, men utrolig nok, veldig godt. Minner kanskje litt om plukkfisk i ildfastform, med pasta istede for macaroni. Og tunfisk da...
Heldigvis ble det rester igjen, det betyr en ting, lunsj i morgen!

Kan fortelle litt om senga mi her, sånn i slutten av innlegget. De synes vinteren er fryktelig kald, noe jeg kanskje forstår, når de ble sjokkert over at alle i norge har isolerte hus. Under stretchlakenet mitt, som forsåvidt er at flanell, ligger det et stoooort saueskinn som er tilpasset senger. Puta er av flanelltrekk selvsagt, jeg kan jo ikke være kald på hodet når jeg legger meg om kveldene. Flanell-laken har jeg også, under dyna mi. Slik at vi slipper å vaske dynetrekk hver uke. Ganske genialt,at jeg ikke har tenkt på det før. Over dyna, ligger det ikke mindre, en dyne til. Altså, to hele dyner. For å ikke glemme det store ullpleddet som jeg bare måtte ha over dyna mi når jeg sov. Kunne ikke risikere å bli kald på beina når jeg sov. "what, don't you use pyjamas when you sleep, are'nt you cold!?".... Makan... Selv om jeg tasser rundt i to tykke gensre om dagene, betyr ikke at jeg fryser, det betyr bare at jeg liker å holde meg varm.
Joda, nordmenn i syden bruker ullsokker om kvelden.

Feberfantasier og hamstring!

"On Tuesday the 18th August we made pikelets in the classroom. Mrs. Pringle had all the ingredients. She had her frying pan with her. We got into groups. I was in the group that wrote the recipe first and made their pikelets last. It was finally time for pur group to make pikelets. First we put egg in the bowl. Then Mrs. Pringle put the sugar in. We passed it around. Everyone got to beat it. Then we put the milk and flour in and then the baking powder. The mixture was finished. it was time to put butter on the frying pan and mixture it. I was looking at the pukelets and thinking, yum I can't wait until it is time to eat! Finally it was time to eat. The pikelets wew as yum as chocolate. We had some spares. Mrs. Pringle said she would give them to the teachers. It was a grat day for pikelets."

Historie skrevet av Isabel i dag på skolen, hun er bare 8 år, og jeg er mektig imponert over skrivingen hennes. Jeg har bare ikke funnet ut hva pikelets er. Kanskje jeg bare skal følge oppskriften hennes for å finne det ut?

Dagen har nok en gang gått i plukk og pakk igjen. Sendte like mange bokser i dag som i går, og like mange skal gå i morgen. Det er supert å ha noe å gjøre, og jeg koser meg skikkelig. Våren er kommet, sola er oppe og Sue lager ferske rundtstykker til lunsj hver dag.
Til helge kommer Anne Line på besøk, selv om jeg må jobbe, så gleder jeg meg skikkelig. Har heldigvis lørdags ettermiddag fri, og da må vi vel utforske Tauranga på ordentlig vis!

Jeg venter på å bli syk her nede. Nicola ligger å hyler av feberfantasier, oppå bronkitt. Isabel har nettopp blitt frisk fra feber og ørebetennelse med skikkelig verk, og sist men ikke mist hodelus. Tim begynner å få skikkelig hoste også, og Stu er nettopp stått opp av senga etter 5 dager liggende. Bare meg og Sue som står igjen... Jeg hamstrer Harry Potterbøker og Matrix-filmer i leiligheten min sånn i tilfelle.. Jeg kan jo ikke kjede meg OM jeg blir syk... God bless Swineflu!

Latest news direkte fra Nicolas soverom. Feberfantasier raser og frasen som kom nettopp var som følgende, oversatt til norsk selvfølgelig. måtte ta meg i å ikke le for høyt.
"De hadde feit-opp-konkurranse på skolen. Det var om å bli feitest fortest mulig. Det var Lilly som vant, og jeg skjønner ikke hvorfor." (Lilly er visstnok den feiteste jenta på skolen)

Pizza og Taco!

Pizza er ikke helt det samme som den hjemme. Med loff-bunn, tomatsaus og spagettifyll, blir det ikke helt som mammas hjemmelagede.. Ikke som peppes heller egentlig. Men helt OK. Pizza her er forresten ikke middag, det er lunsj. Det er ikke tvil i om at jeg har fått matinntak her, kanskje nesten likt Langkloppukene mine. Taco til middag i dag. Heller ikke som hjemmelaget. Tacoskjell eller lefse og ost, men der stoppet likheten. Et rart salatblad, ost, stappet bønnestuing, gulrotsalat og artig smak på kjøttdeigen gjorde meg merkelignok, mett nok en gang. Gleder meg til taco til min kjære søster igjen, men det blir vel bare noe å glede seg til når jeg kommer hjem om 11 måneder.

Rart å tenke på at jeg har vært borte fra melhus en hel måned. En helt måned, 31 dager! Ganske rart å tenke på, har aldri vært så lenge borte før. Og lengre skal det bli. Mens min afternoon-kaffe ventet på å bli kokt, spillte jeg litt piano. Jeg spiller kun piano når barna ikke er her, selvfølgelig. Stu kom bort å sa at han endelig fikk bekreftet at jeg ikke hadde hjemmelengsel, i og med at jeg spillte glad-musikk!

Plukking, plukking og atter plukking i dag. Hele 23 bokser fant veien fra treet sitt og inn i kjøla. Altså 23 fulle bøtter. Det er valg og festival i Japan neste uke og uken etter det, og de vil ha mest mulig blomster fraktet opp innen da. På bildet ser man Leucodendron. De gule er Gold Strike, de rød, oppe til høyre, er Safari Sunset, og de rosa nede til venstre er Jester. Man får best utav de gule, men desverre er de mest utsatt av små kryp som jeg fryder meg over å drukne i insektgass hver dag. Hoho, noe må man le over.

Tim tok oppvasken for meg i dag, i og med at jeg tok hans oppvask i forrige uke. Jeg lovte han og Nicola at de kunne få se TV en gang jeg var barnevakt for de, hvis tok oppvasken hver gang jeg ba de om det. Grei deal for min del.

1. september i dag, det betyr ikke mindre at det er offisient vår på NZ! 19 grader i dag, selv om jeg går rundt å tasser i ullgenseren min enda. Geita har fremderles ikke poppet ut babyene sine enda, mulig det er på grunn at det tunge været. Jeg er kjempesikker på at vi blir overrasket av nok en thunderstorm i natt, det er skikkelig lummert.

Dagens oppdagelse: De drar alltid for gardinene i dette landet, når det blir mørkt. Rett og slett fordi de ikke har isolerte vindu, altså bare ett vindusglass. På Farmen hjemme, er det, om jeg ikke tar helt feil, fire vindusglass. Snakk om forskjell. Iallefall når huset her er sikkert 400kvm og bare en ovn og en peis.
Juhu!