Maorifolket skremmer meg. Jeg hadde aldri hørt om Maorier før jeg bestemte meg for å finne ut mer om dette merkelige landet, det var et par uker før jeg reiste. Mulig det er fordi de lever litt i skyggen av sin storebror, Aborginerne(Australias urfolk). Hvis en Maori leser dette nå, eller en Aborginer, for den saks skyld, banker de meg opp i og med at jeg beslekter de.
Først en liten oversikt, grunnen til at Aborgineren er oldefaren i denne historien. Aborginerne kom til Oseania, nærmere bestemt Australia for over 60 000 år siden, som gjør de til verdens eldste urfolk. Det er mange som fremderles er 100% aborginer i Australia, og mange av de lever fremderles som de gjorde for både 10 000 og 100 år siden.
Maoriene, som til alles informasjon, er New Zealands såkalte urfolk. De kom til New Zealand fra Polynesia for beskjedne 650 år siden, altså rundt 1350. De var nomadefolk som levde i klaner. Hver sin klan hadde hver sin leder, og lederskapet gikk ofte direkte fra far til sønn. I og med at de levde som nomadefolk, flyttet de seg rundt om kring hvor det var mat å finne.
Når europeerne kom rundt 1650, bare 350år siden. Det utgjør, mine damer og herrer, at de 4 millioner europerne som bor her, blir overbosset av skummle Maori-menn som teller hele 600.000, og bare et fåtall av "stammene" som er igjen, er fullblods, om vi skal bruke det ordet.
Radioen nå i disse dager, består av mange diskusjoner Maori og Kiwier (Europeerne/New Zealandere). Maoriene mener Kiwiene har tatt landet deres, og vil nå ha det tilbake. Maoriene kan sammenlignes litt med Samer, ettersom de har eget parti på tinget. Den store forskjellen er at Maoriene er direkte rasistiske. De blir kjempesinte på at de ikke blir behandlet som likemenn, men likevell har de eget rugbylag, hvor ingen hvite får være med på. Det SKAL synges Maori-sanger på skolene, og det SKAL læres maorisk, som er språket dems, på skolen. Alle Maori-folk på New Zealand har engelsk som førstespråk og maorisk som andrespråk.
Vel, grunnen til at jeg er LIVREDD disse menneskene, er fordi de blir direkte
pissed off hvis vi ser de i øynene. Det er uhøflig og oppleves som truende. En annen ting er dansen deres. Mitt første møte med maori-dans var på skoleforestillingen til Isabel for et par uker siden. Det sto en dunge med maori-barn på scenen, og når DE klarer å skremme meg med dans, skrik, rop og intense øyne, så vil jeg IKKE møte ekte maorifolk. De bruker til og med dansen sin som glededans, sorgdans, feiringsdans og seremonidans. (de tror på ånder og slike ting). Tingen er bare at jeg ikke klarer hverken å høre eller se forskjell på glede eller sorg i dansen deres.I en begravelse til en kjent maori-sanger i Rotorua for noen uker tilbake, var hele slekta hans kledd opp i svarte pene dresser, med slips og hele pakka. ENDA så klarte de å skremme livskiten ut av meg med dansen deres. Bare se på øynene dems, er ikke de skumle?? Det røde bildet er fra Isabels skoleforestilling.
Maoriene er et sært folk, rett og slett. Jeg er glad samene våre ikke kommer å kikker oss inn i øynene å skriker "UGGABUGGA" på gata.
Hei takk for det du srkev, hjalp meg litt på prosjektet mitt :D
SvarSlettAltså, nå vet jeg at det er lenge siden du tydelig var på reise -men alt dette tullet om å være redd Maoriene er jo helt på jordet! Du har både faktafeil og tydeligvis såpass lite kunnskap om dem at det blir provoserende når du beskriver løgn som om det skulle være fakta! Har du egentlig møtt noen, og pratet med dem eller bare hørt på "hvite" rasistiske New Zealandere?
SvarSlettIkke noe vits å komme med personlig kjennskap og erfaring siden jeg kunne vært hvem som helst men dette er i det minste tatt fra store norske leksikon -"Maoriene teller nå (2005) nærmere 600 000, dvs. omkring 15 % av befolkningen. Forholdet til de hvite er relativt friksjonsfritt på det personlige planet, men selv om blandede ekteskap er svært vanlige, markerer maoriene sterkt sin etniske identitet og sitt kulturelle særpreg. De har fortsatt sin kamp for rettigheter til land, eventuelt kompensasjon for tapt land, bl.a. i form av demonstrasjoner og sit-ins. I 1996 vant de frem med flere av sine krav, da den såkalte Tainui-avtalen ble undertegnet."
Og forøvrig -hadde du vært litt mer fordomsfri av deg, så hadde du også forstått hva det er snakk om -både historie -og kulturmessig. Ikke se dem i øynene -for noe tull!