East Pacific Coast State Highway

Ingen helg er så god som ei lang helg. 4 dager fri, kun brukt til maximal antistress...
Som jeg tastet på lørdag, så har vi vært i Gisborne, som er den første byen i verden som ser en ny dag. Ut på kysten kan man også være den første i hele verden til å se soloppgangen. Som Marit ble irritert over, at jorda er rund og det finnes ingen østligste pungt, og første soloppgang, men det er det faktisk. Ifølge klokka vår, så er vi (12 timer forran Norge) først til å se en ny dag. Tidsskillet går rett utti Stillehavet.
Lørdag tok vi bilen fatt og dro nordover langt East Pacific Coast State Highway, som det så kort heter, opp mot Hicks Bay, som ligger bare et par mil fra det østligste pungtet i verden. Før vi kom så langt stoppet vi et par-tre timer i Tolaga bay hos Eli-Anne og Olav. De er også traineer, fra norge selvfølgelig. Sånn et trivelig lunsjbesøk tror jeg at vi kan rekne på ei hånd! Nydelig lunsj, idyllisk hus og et nydelig vær.
Nå skal jeg ikke glemme å nevne at vinden i Gisborne var helt forferdelig sterk. Og det var ikke "vind" en gang. Lurer virkelig på hva stillehavet har å by på når det er meldt syklon. Stakkar Captain Cook som står der på tranden å peker mot land som han oppdaget en gang på 1700-tallet, og som gjorde verdenskartet komplett! Ja, på bildet ser man så vidt Captain Cook.. Jeg demonsterer ikke vinden, den var faktisk så sterk. Den fikk til og med løftet håret, og jeg og Anne Line klarte ikke å holde en samtale. Da er det sterk vind da.

Turen nordover var nydelig, vi stoppet på diverse LookOut's for å få noen superbilder, men jeg er svært sløv, pluss at vinden var kald, så det var best å holde bilen egentlig. Noen ble det uannsett, flinke Anne Line som passer på å ta bilder.

Hicks Bay Motel var et avsidesliggende motel langt inni ingenmannsland. Likevell en nydelig middag, billig soveplass (litt skeivt soverom, men), internett og faktisk full mobildekning (i lomma og i vinduskarmen, ikke ved senga)
Dagen etter sov vi så lenge vi kunne, i mitt tilfelle ble det faktisk til 8.. A-mennesket vekte b-mennesket med et smil og startet dusjen.

Rotorua var neste stopp, i huset til Gard og Ole Erik. Kokkene lagde mat til de kom hjem fra jobb, og spretta de en hversin øl når de kom igjennom døra. Hva har de ikke damer for? Nå skulle de jo opp i 4-5tiden neste morgen, så det ble ingen senkveld for deres del. Jeg og min faste kompanjong satt opp å så romantisk komedie.

Mandag og labourday, som er NZ svar på arbeidernes dag, og som har alle butikkene åpne, tilbringte vi i hver vår solstol med en cola i mange mange timer. Bikini-tempratur, ferie- og sommrefølelse og bare fred og stillhet hele dagen. Guttene lå å sov..

Nydelig helg, mye takket være min eminemte kompanjong, kartleser, sjåfør og samtalepartner:D
Kult bilde, hæ?

Bare til opplysning så er Anne Line på sminkekurs med sin matmor, så hun er ikke online før torsdag! Pubnight igjen i morgen, for de som har glemt det... Anneline (med sør-trøndersk sleng) hilser!