HURRA!

Jeg har fremderles lite å skrive om til dere der hjemme, dels fordi at jeg kan rett og slett ikke rapportere hvert eneste skritt jeg tar her nede. Det var jo tross alt en grunn til at jeg valgte å reise så langt som til New Zealand. Ikke det at jeg skyr de som er der hjemme, langt derifra, men jeg reiste på en måte fra meg selv. Heldigvis fant jeg tilbake til Same Old Brand New Me her nede, om ikke en enda bedre utgave, og det føles superbra. Jeg har den beste tiden i mitt liv her, alt er nytt, ingen kjenner bakgrunnen min, ingen kjenner hvem jeg en gang var, og ingen bryr seg om det heller. Finnes det en bedre måte å finne seg selv på, så gjerne fortell meg det. (jeg har argumenter imot, garantert)
Det oppholdet mitt her nede har bestått av så langt er jobbing, selv om de aller fleste dagene her nede går i jobbing, er ikke det høydepungtet. It's just a job, en gylden grunn til å være her nede. Pubnights, frihelger og kvalitetstid er absolutte høydepungt. Vi omgås med ungdommer fra hele verden, og alle har en ting til felles. Vi er her på en måte alene sammen! Alle har den beste tida i sitt liv, til tross for hjemmelengsel, savn etter kjæresten, mamma'n sin og de der hjemme.

Det var "dagens" utbrudd, dags for oppdatering på hva vi EGENTLIG gjør her nede. AnneLine fyllte de store tallene i helga, hele 20 år. Det ble feiret med kake, vin, øl, sang og dans i guttas residens! Anne Line som er så flink å bake kanelsnurre til sin egen bursdag (med god psykisk støtte og hjelp fra oss), og til og med gjør husarbeid på sin egen bursdag i noen andre sitt hus. Jeg kommer aldri heeelt til å forstå meg på den dama, men snill er hun iallefall!
Eli Anne og Olaf kom kjørende helt fra Gisborne, hele 40 mil for å joine oss på burdagen, og det var mer enn superkoslig. Når gutta måtte jobbe på søndag, dro vi andre fire til dyreparken. Kjempegøy, masse dyr, blandt annet en LEVENDE POSSUM, som ikke er dagligdags her til lands, de gjemmer jo seg hele tiden. Det var også løvepark der, og jeg må si at jeg IKKE ville hatt en løvepappa likavell liggende i sofaen min å grafse og knurre over en kjøttbit...

En superhelg, Anne Line ble fornøyd med bursdagsgaven sin som jeg forventa! Jippi!