Innlegg nr 100.

Da er jeg på mitt innlegg nummer 100. Foruten et par innlegg som ble skrevet før jeg dro, har jeg faktisk klart å avsette utallige timer her nede, for dere der hjemme. For å skrive hva som skjer, hva jeg gjør, og at jeg har det bra. Bloggen har også vært for min egen del, som en dagbok jeg kan se tilbake på i morgen, om ett år, eller om 10 år.
Har vært borte fra norge i nøyaktig seks måneder, og for dere som savner meg, et halvt år i livet deres er forbi, uten meg. Haha! Hvis alt går etter planen, kommer jeg hjem tirsdag i påska, som er 2.april. Det er kun to måneder unna. Helt sykt at jeg har vært her 3/4 av tida mi her nede.
Mamma og pappa kommer på besøk om ei uke, da har jeg fri, så er det hard jobbing igjen til vi drar på felles busstur rundt Sør-øya i et par uker i mars. Noen dager jobbing igjen, så er det hjemreise.

Alt jeg skal rekke på den tiden. Det er så mye jeg ikke har gjort. Men ejg har gjort mye og da, jeg skal ikke klage.

Åsa har hatt ferie siste uka, så jeg har jobbet alene. Helt greit, og alt har gått etter planen. På onsdag hadde vi gravidtets-testing på alle kyr, inkludert de som har vært "tørre" i ett år. 23% var tomme, så de fleste av de blir sendt som hundemat iløpet av de nærmeste ukene. Juhu, ettersom det blir mindre kyr å melke.

Vi "tørrla" 23 kyr på fredag, som vi sorterte ut av de tomme som var skadet, gått på antibiotika, hadde for store jur til å trives og diverse. Hoppet over 32 timer med melking for de stakkar dyrene,så tok vi de inn igjen for behandling. Sprøytet oppi juret deres, en sprøyte i hver spene med en planding av penicilin og protein, som gjør at de slutter å produsere melk, og til slutt en sprøyte med "teat-seal", som kan oversettes til jur-tetter. Det lignet mistenkelig mye på spakkel, kjentes sånn ut og.

Nå har jeg frihelg! Stakkar Gordon som melker alene, og har all jobben alene i helga, men det er rett og slett ikke min buissnes har jeg bestemt meg for. Fikk fri på mandag og, eller, han BA meg om å ta fri på mandag, ettersom det er helligdag, og han har måttet betale meg dobbelt om jeg jobba. Auckland har bursdag. Hurra for Auckland.

Åsa kommer tilbake på onsdag, da er det bråjobbing fram til lørdag før jeg tar bilen min og setter snuten mot Auckland Airport for å hente Høgset 1 og 2.

Blue!

Er imponert over Blue, hunden vi har på gården. Etter Gordon overtok gården og Blue fra foreldrene sine, har han kommet litt ut av spessialtreninga si, men det er utrolig hva en slik hund kan gjøre på en gård. Han er en hund av rase New Zealandsk Huntaway-hund, og er avlet fram som arbeidshund. Det eneste Blue "mangler", som han ikke har villet siden han var valp, er å sitte på motorsykkelen. De aller fleste gjeterhunder i NZ og Aus sitter bak på motorsykkel, firhjuling, trakor eller pickuper når de skal fraktes ut til "arbeidsplassen".

Slike hunder er trent opp til tre hoved"ting".
"eyening", som betyr stirring.
"stalking", etterfølge og smyging
og "heeling", som gjør at hunden går å biter etter hasen på dyret, i dette tilfellet kyrne, når han vil ha oppmerksomhet.

Alle hundene blir opplært av sin forgjenger. Selv om shepherd-hundene lever og arbeider til de er 10-14 år, skaffer eierne gjerne en valp allerede når opplærer er 8-9år. Valpen blir med ut hver eneste dag, og blir opplært av hund og leder. De har ikke like lange arbeidsdager som den fullt utlærte hunden, og blir opplært rolig og en ting av gangen.

Disse hundene er opplært til å være sin leders høyre og venstre hånd i innsanking, leding og utskillning. Forskjellige plystremåter, håndbevegelser, og i Blue sitt tilfelle, ord og setninger, brues til de forskjellige oppgavene arbeidshunden skal utføre. Det er veldig viktig å ikke gjøre hunden til et kjæledyr før den er helt ferdig utlært som shepherd-hund, nettopp fordi den skal arbeide. Hunden tar seg fram i bratte fjellskrenter, i myra, over elva og over skogen lettere enn hest, motorsykkel, firhjuling, menneskeben og så videre.

Når vi er ute å henter ku, gjør Blue det han er opplært til- henter inn dyr. Det er hans daglige arbeidsoppgave. Når vi roper "way back, bring them in", løper han bakerst i paddockene, sanker inn kua, og fører de til utgangen. I melkestallen bjeffer han frem trege kyr, henter inn kyr bakerst i "yarden", og hjelper oss generellt med å holde kontroll,selv om kua er totalt innesperret uannsett.
Kommandonen Blue kan, som jeg også kan er:
"way back" -at han skal løpe rundt og til den bakerste i flokken
"bring them in" -ut igjennom inngangen, fra meg
"bring them up" -mot meg
"stay" -bli
"stay behind" -følg etter meg, men bak sykkelen
et fløytesignal på sykkelen -få kua til å gå fortere
to fløytesignal - få bakerste kua fram, gjerne med heeling(bite i hasen)
"turn" -snu flokken (får han beskjeden, gjør han allt i hans makt til å få det til, selv om det er 600 kyr langs veien som er 4-5 meter bred)
"wrong way" - en annen vei, se på mitt signal
Også noe peking, da Blue alltid har øynene på oss når vi roper hans navn.

Selv om dette er de vanligste arbeidsoppgavene, kan han utrolig mye annet. Siden Gordon, og uheldigvis(synes Brian) Jackie, overtok har han fått lite trening til de små tingene som er ytterst dødsviktig når de t gjeller.

Brian tok meg med over til nabogården i dag, for å vise meg hvordan en EKTE gjeterhund skal fungere. Naboen tok meg og Brian med i pickuppen, hunden, Frya, satt bak på platten. Han viste oss rundt på gården, og at det sto 3 kalver i hver paddock. Alt er helt greit når de kalvene skal sankes inn, bortsett fra de 3 eller 6 stk som står sammen med kyrne. Mens vi kjørte bort til paddocken hvor kyrne sto, var det en paddock med 2 kalver i, og en med 4. Kevin åpnet vinduet og sa: Frya, det skal ikke stemme det antallet, gjør det det? - Helt vanlig stemme,akkurat som om han snakket til oss. Hunden hoppet av, stakk i den paddocken hvor det sto 4 kalver, valgte ut den han ville ha av de, og jaget den inn i paddocken der det sto 2 kalver, og løp og hoppet oppi pickupen igjen.

Da vi kom til ku-paddocken, plystet Kevin en beskjed, gikk ut, åpnet paddocken og slapp Frya inn. Iløpet av 4 minutter hadde hun skillt ut mammadaltene fra kyrne, jaget de oppi et hjørne, jaget bort kyrne, og fått kalvene ned langs gjerdet og ut til oss. Helt utrolig å se på, øynene til hunden var 100% konsentrert hele tiden. Slike hunder drikker ikke, eller gjør ikke fra seg hvis de er opptatt. Kun når de får beskjed fra eier om å ta seg et fem-minutt av.
Denne hunden satt også bak på motorsykkel og andre transportsmiddel for å spare energi.

Noen hunder her nede kan faktisk også åpne åpningen på en paddock, og føre dyrene til shedet uten at vi har satt opp sperringer overalt. Så lenge de ser eller hører sin leder eller vet hva de skal gjøre, er det arbeidsplassens begrensning. Dersom en slik hund ikke får sin daglige aktivisering, begynner den å gjete fugler, biler,barn, motorsykkler og lignende.

Blue var en gang en aktiv gjeter, nå har han over halve dagen fri. Da bruker han sin dyreabre ferie til å sitte å se på grisene vi har i en liten bås på gården. Tror han rett og slett håper på at de endelig bryter seg ut så han får noe å gjøre.

Er superimponert over Blue, og de andre hundene her, men er også glad for at Blue stikker innom for klapp og klø innimellom.

Another day, another dollar!

Jeg er rett og slett superhappy for at det er helligdag neste mandag, og at jeg har helga fri. Det har vært hektisk i en uke, når Gordon har vært bortreist, og nå når Åsa har dratt på ferie, er jeg så å si alene på gården. Gordon er her, men ettersom Jackie er i england, og aldersgrensen på å være hjemme alene i NZ er 13 år, må Gordon være hjemme med barna for det meste.

I går var første dagen til Åsa ut i ferie, så hun sov til rundt 2. Gordon var i Auckland for å hente bil, og jeg var alene. Fikk beskjed klokka 11 at jeg måtte være i melkestallen med kyrne klokka 12 blank, da skulle det komme en avløser for å hjelpe meg med melkinga. Normal tid er kvart på 1 ca. Det tar omtrent 50 minutter å kjøre inn ku, og jeg var utpå et jordet i traktoren 3km unna gården. I innkjøringa fant jeg en stakkar liten ku som hadde skadet seg. Mulig falt ned en skrent eller noe, slått buken sin, og fått en stor kul på sia av magen. Gordon ba meg ringe dyrlegen, starte opp datamaskinen for å drafte(når kua går ut av melkestallen, tussler de ut til paddocken sin. For å drafte ut, har vi en datamaskin som sorterer kua ut fra en føler som tar øremerket deres, og legger ruta deres inn i en sykepaddock) ut kua, og bli igjen til dyrlegen skulle komme etter melking. Avløseren min var en liten treg jente, som brukte dobbelt så lang tid på å sette på maskin som meg, og som brukte opp alt vannet i spyling etter å ha brukt en slange. (vi bruker normalt 7). Helt sinnsykt, og henne skal jeg melke med to ganger til.

Stakkar kua hadde en byll på magen, og når dyrlegen skar den opp, klarte han å fylle to litersmål med "puss", altså verk, og enda så rannt det i 10 minutter etterpå. Ekkelt! Mannen ga meg et lynkurs i å sette sprøyter, ettersom jeg har hovedansvaret for melkinga de neste 3 dagene.


Dags for dagens oppdagelse:
Var oppe på middag til Sue og Brian, foreldrene til Gordon, i går. De hadde masse kunnskap og greier om hvordan gården har vært oppgjennom årene, og på hvor mange kyr som går sine vante dager på denne øya.

Pr. 01.01.2010 var det 35 140 000 melkende kyr på NZ fordelt på rundt 10 000 bønder.. Det utgjør (skal man ta etter gjennomsnittet) at 210 000 000 liter melk blir levert hver eneste dag. I løpet av et år (om man ser bort fra at kyrne her nede er tørre i ca 6 uker) leveres det over 76 MILLIARDER liter melk. Ut av alt det er det faktisk kun 4,2% som konsumeres i New Zealand som melk, smør, yoghurt, ost, melkepulver og annet dritt.

Det er ca 9000 mennesker i landet her som er ansatt på "dairyfarms", altså melkeku-gård, som driver med melking. Det er selvfølgelig sett bort fra de som hyrer inn svart hjelp fra malaysia eller noe. Dess mindre og mer upraktisk gården er, dess flere ansatte må til, sett i en rar vinkel.
De store melkegårdene på sør-øya har ofte karusellmelkere, plass til 80 dyr med automatisk kopp-påsettere- og avtagere. Der jobber det kun én-to personer. På drittgårder med 300 kyr og masse tungvindte løsinger, må det 3 til for å få ei melking til å gå rundt.

Om det ikke bare er mange kyr på NZ, kan jeg si at det er ved siste opptelling, 66 millioner sau, 3 millioner hester, 5 millioner "gårds"-hjort, 16 millioner geit og i overkant av 2 millioner Alpacas(lama for ull). Ikke glemm at det er omtrent 80 millioner possums, og 160 millioner kaniner og harer.
...og i underkant av 4 millioner mennesker...

Livstegn!

Jeg lever, bare er litt sløv til å skrive.. Kommer mer når jeg ikke er hekta på The Sims, Prisonbreak, film, TV og å sove! Og boka mi!

mat...

Ensformige dager som aldri er like. Når vi melker ku på ulike tidspungt hele tiden, går døgnet i snurr, arbeidet må gjøres dobbelt den ene dagen, og er travel på den andre dagen. Tidlige morgener (03:30), jobbing midt på dagen, og melking sent på kveld samme dag, for å så stå opp for å ta unna arbeidsoppgavene klokka 09:00 og melking kl 12.00. Vi sitter stort sett enten på traktoren, motorsykkelen eller firhjulingen hele dagen når vi ikke melker. Går ikke en meter mer enn nødvendig her.

Gordon og familien har vært borte siden vi kom hjem på lørdagskvelden. De er oppe på en øy nord for Auckland, uten dekning og internett. Åsa og jeg er sjef, hun må lære meg opp litt, ettersom jeg skal være helt alene på gården når hun og Gordon har ferie samtidig i noen dager. Det er alltid litt action som skjer når storsjefen er borte. Feks at kua hadde fått opp grinda på paddocken sin selv, og 400 søte små sto på plena til Jackie, spiste PK av skuffla på traktoren, terga grisene, spiste muggent høy, sto inni låven som det er STRENGT FORBUDT å være inn i, et vindkast kan rive den ned, og sist men ikke mist, opp langt veien, inne på sagbruket og på plena hos naboen. Innimellom takker jeg meg lykkelig for at vi har så god hjelp fra Blue, hunden vi bruker til å gjete ku. Ellers starter vi igang pencilin- og antibiotikakur på kyr, setter sprøyter, kjører bort døde dyr, ringer dyrlegen, ser til kalvene, sveiser ødelagte vogner, mekker pungterte dekk og krangler med en traktor som er tom for strøm.

Har sykt mye mer ansvar og arbeidsoppgaver her enn på forrige gården. Fikk ikke røre traktoren med ildtang, ikke fylle bensin på plenklipperen, og iallefall ikke klippe plen med den!

Ettersom Jackie er borte, slipper vi maten hun serverer. Ikke at den er så ille, men det er meget lite, feilposjonert, ingen saus, krydder eller smak. Jeg og Åsa laget Kjøttfarsbullar i går, nesten som kjøttkaker, bortsett fra at kjøttdeigen her smaker 50% ingenting, og resten tilsetningsmiddler og e-stoffer. Hun har også fått et dødsfall i familien i england, hvor hun kommer fra, så hun reiste dit for 2 uker. Tviler på at Gordons mat er bedre, men det er lov å håpe.

Kalv utenfor sesongen!

I følge Ingvild er jeg dårlig til å oppdatere, så må vel slenge inn en update. Er back to work og alt går som smurt. Har fått meg en splitter ny motorsykkel som jeg er ut å ræser med om dagene.
Akkurat i dag er anneline på besøk, hun skal hente gubben i morgen, så hun har fri i dag. Snill som hun er så ville hun melke sammen med meg i dag, så Gordon og Åsa fikk fri :)
Altså, da skal jeg og anneline melke kua vår helt alene i kveld, det blir gøy! Jobba litt i ste også, og anneline er sjokkert over at jeg bare kan få en telefon fra vertsfar med beskjed om hva jeg skal gjøre, og gjør det. Selv om jeg ikke har gjort det før. Ganske gøy!

Ellers er det lite som skjer. Eneste at vi fikk kalv i går. Litt utenfor sesongen, i og med at den er mellom juli-september, så kom lille søte gutten i januar. Ganske søt til det sa "bang" og gutten var død. Ingen vits å ha kalv når man ikke kan bruke den til noe visstnok.

Bilen går som smurt, litt dårlige hjullager og diverse, men den berger nok til jeg er forlatt landet.

Som de fleste vet kommer mamma og pappa på besøk i februar. Forlater kalde norge og kommer til vær-uforutsigbare New Zealand. Sør-Øya turen nærmer seg også med stormskritt, mindre enn to måneder til avreise. Det blir 10 dager med buss rundt sørøya på NZ med aktiviteter hver dag.

Roadtrip!

Da sitter vi i Whangerei, den største byen nord for Auckland. Ikke store tassen dette, men de har et par pubber, ca 1000 (fulle) moteller og hosteller, og en butikk. Nesten som Melhus.

Har vært på reisefot siden Lørdag, og hadde pr i dag kjørt litt over 100 mil.

Det er supervamt og steikende sol, men likevell masse vind på kysten. Har besøkt 90mile beach (som man ser på kartet, så ligger den langs hele den lange lille biten helt nord på nordøya, og er rundt 15mil lang) Fartsgrensa på stranda var 100kmt, og til og med corollan min fikk prøve seg på sanda! Ole Erik måtte visst lese kart på stranda og..

Besøkte òg Cape Reinga, som er det norligste pungtet på New Zealand. Uheldigvis var det tåke og regnvær, så vi så ikke fyrtårnet før vi skalla inni det. Ole Erik prøvde å se om han så hvor Det Tasmanske hav og Stillehavet møttes, men det var litt vanskelig når det blåste saltvann. Vannet var visst samme farge og...

Bilde over er Hole in the Rock, som vi kjørte en slags dårlig speedboat igjennom. Kaldt var det å... Bra hull...

Internetten er ikke den beste nord for Auckland, så fikk jo aldri koblet på etter innlegget ble skevet og skulle publiseres. En dag er gått og vi er kommet til Hamilton. Gutten insisterte på motellrom, med egen do. Her er det aller vanligst å bo på hosteller eller backpacker, hvor vi deler alle faciliteter med andre rare ungdommer.
Heldigvis var det bobblebad og stort kjøkken. Og gratis internett!

*trykk på bildene for å få de forstørret.

Ut på tur!

AnneLine blir kasta uti bassenget av guttene, kommer ikke ustraffet fra!



Kommer flere bilder!

Er på ferie! 90mile beach, northland, nord av nord på nordøya!
Venter delfinsvømming, surfing, soling, strand og øl!